Sykepenger for sjøfolk: skipsarbeidsloven, rederiets ansvar og når Nav overtar

Sjøfolk får sykepenger etter reglene for arbeidstakere: Rederiet betaler de første 16 dagene, deretter Nav. På norske skip i utenriksfart er det nok at du er arbeidsufør til jobben om bord, og kravet om fire uker i arbeid gjelder ikke. Skipsarbeidsloven gir i tillegg rett til lønn og pleie fra rederiet.

Som sjømann eller sjøkvinne er du arbeidstaker, og sykepengene følger i hovedsak de samme reglene som på land: Rederiet betaler de første 16 kalenderdagene, og deretter betaler Nav 100 prosent av sykepengegrunnlaget opp til 819 294 kroner i året (6G fra 1. mai 2026). Er du ansatt på et norsk skip i utenriksfart, gir folketrygdloven § 8-44 deg to fordeler: Du kan få sykepenger når du ikke kan jobbe om bord, selv om du kunne gjort annet arbeid på land, og du trenger ikke fire uker i arbeid for å ha rett. Ved siden av folketrygden gir skipsarbeidsloven deg rett til lønn under sykdom og til pleie fra rederiet.

Skipsarbeidsloven – ikke sjømannsloven

Arbeidsforholdet om bord reguleres av skipsarbeidsloven (lov 21. juni 2013 nr. 102), som trådte i kraft 20. august 2013. Den erstattet sjømannsloven, som er opphevet. Arbeidsmiljøloven gjelder ikke for arbeidstakere på skip. Rettighetene du har overfor rederiet ved sykdom, står derfor i skipsarbeidsloven, mens sykepengene fra Nav står i folketrygdloven kapittel 8. De to regelsettene virker sammen.

Det særlige for norske skip i utenriksfart

Er du ansatt på et norsk skip i utenriksfart, får du sykepenger etter reglene for arbeidstakere, med to særregler (folketrygdloven § 8-44):

• Yrkesuførhet er nok. Du kan få sykepenger når du er arbeidsufør som arbeidstaker på skip, selv om du ikke ellers er arbeidsufør. Nav skriver at du kan få sykepenger selv om du er frisk nok til å jobbe i et annet yrke.
• Ingen krav om fire uker i arbeid. Den vanlige regelen i § 8-2 om fire ukers opptjeningstid gjelder ikke. Du har rett også om du blir syk på din første tur.

Den første regelen betyr mye i praksis. Tenk deg en maskinist på 45 år som skader skulderen hjemme i friperioden. Han kunne trolig gjort kontorarbeid, men han kan ikke gjøre jobben i maskinrommet, og han får ikke helseerklæringen som kreves for å tjenestegjøre om bord. For en arbeidstaker på land ville Nav vurdert om han var arbeidsufør til arbeid generelt. For ham er det jobben om bord som er målestokken.

Nav.no knytter særreglene til skip i utenriksfart som er registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Det har også betydning hvilket flagg skipet seiler under når du blir sykmeldt, og om det er innenfor eller utenfor EU/EØS. Jobber du på et skip i innenriks fart, gjelder de vanlige reglene for arbeidstakere, uten særreglene i § 8-44.

Hvem betaler: rederiet først, så Nav

Sykmeldingen og arbeidsgiverperioden fungerer som på land. Du må gi beskjed til arbeidsgiveren så snart som mulig, fordi sykepenger fra arbeidsgiveren tidligst gis fra dagen rederiet fikk beskjed. Du kan bruke egenmelding eller sykmelding, og er du syk ut over egenmeldingsdagene, må du til lege. Rederiet betaler arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager, og deretter overtar Nav.

Sykepengegrunnlaget er snittet av inntekten som er rapportert i a-ordningen de tre siste kalendermånedene før du ble syk. Overtid teller vanligvis ikke, men overtid som er pålagt i arbeidsavtalen som fast overtid, regnes med (§ 8-29 fjerde ledd). Navs rundskriv nevner nettopp sjøfolk som eksempel på fast overtid. Har maskinisten et snitt på 58 000 kroner i måneden inkludert fast overtid, blir grunnlaget 696 000 kroner og dagsatsen 2 677 kroner. Overtid som ikke er avtalt som fast, gir som regel ikke sykepenger av overtidsbetaling.

Går du i fast rotasjon med lange friperioder, avbryter ikke friperiodene arbeidsforholdet. Loven sier uttrykkelig at opphold på mer enn 14 dager ikke regnes som avbrudd når du har en fast turnusordning eller lignende (§ 8-15 andre ledd). Blir du syk i friperioden, har du altså fortsatt rett som arbeidstaker.

Rederiets plikter etter skipsarbeidsloven

Skipsarbeidsloven § 4-4 gir deg rett til lønn så lenge arbeidsforholdet består når du er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Retten til lønn faller bort i den utstrekning du har rett til sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 eller tilsvarende ytelse fra en utenlandsk trygdeordning, og den faller under enhver omstendighet bort tolv måneder etter at uførheten oppstod.

Etter ordlyden faller lønnsretten bare bort for den delen sykepengene dekker. Har du lønn over 6G, eller lønnselementer som ikke inngår i sykepengegrunnlaget, kan det derfor bli spørsmål om hva rederiet skal dekke i inntil tolv måneder. Hva som regnes som lønn, og hvordan rederiet ditt praktiserer dette, står ofte nærmere i tariffavtalen. Spør tillitsvalgt eller forbundet ditt hvis du er usikker.

Lønnsretten faller helt bort hvis sykdommen eller skaden ble svikaktig fortiet ved ansettelsen, eller ble pådratt med vilje etter ansettelsen. Regelen gjelder heller ikke på fiske- og fangstfartøy, med mindre det er avtalt løpende tidslønn. Om bord på slike fartøy gjelder i stedet egne ordninger for sykepenger for fiskere.

Omsorgsplikten i § 8-1 varer så lenge du er i tjeneste om bord. Er du fortsatt syk eller skadet når du fratrer, gjelder den i inntil 16 uker etter fratreden, med mindre du er medlem av folketrygden eller en tilsvarende offentlig trygdeordning i hjemlandet som overtar. Blir du etterlatt i utlandet på grunn av sykdom, skal rederiet sørge for at noen tar seg av deg.

Oppfølging, gradering og sjømannslegen

For arbeidstakere på land er oppfølgingsplan, dialogmøter og gradert sykmelding sentrale verktøy. For sjøfolk er de ofte lite aktuelle. Navs rundskriv peker på at bare sjømannsleger kan vurdere om en sjømann er skikket til å fortsette i stillingen, at det er strenge krav til helseerklæringen, og at rederiet har få muligheter til å tilrettelegge om bord. Gradert sykmelding er sjelden en løsning på et skip.

Departementet har lagt til grunn at Nav bare skal vurdere arbeidsrettede tiltak når det er helt klart at den sykmeldte ikke kan gå tilbake til sjømannsyrket, men kan begynne i annet arbeid. Så lenge målet er å komme tilbake til sjøen, er det altså den medisinske vurderingen av skikkethet til tjeneste om bord som styrer.

Varer sykdommen lenge, gjelder den vanlige maksgrensen: inntil 248 sykepengedager i løpet av tre år, om lag ett år med arbeidsgiverperioden. Er du fortsatt syk etter det, er arbeidsavklaringspenger det vanlige neste steget. Skyldes sykdommen en skade om bord, kan reglene om sykepenger ved yrkesskade gi deg særlige rettigheter.

Medlemskap: ikke alle om bord er dekket

Sykepenger krever at du er medlem av folketrygden. Norske statsborgere som arbeider på norskregistrert skip, er pliktige medlemmer også når de er utenfor Norge (§ 2-5). Utenlandske sjøfolk som ikke er bosatt i Norge og jobber på norsk skip i utenriksfart i NIS, er bare medlemmer med dekning ved yrkesskade og dødsfall (§ 2-6), og har dermed ikke rett til sykepenger fra Nav. Nav skriver også at ansatte på turistskip innen hotell- og restaurantvirksomhet ikke er medlemmer og ikke har rett til sykepenger.

For sjøfolk fra andre EØS-land kan EØS-reglene om hvilket lands trygd som gjelder, gi et annet svar. Svaret avhenger av medlemskap i folketrygden, og de samme vurderingene gjelder generelt for sykepenger når du jobber eller bor i utlandet.

Opphold utenfor EØS mens du får sykepenger er normalt begrenset til fire uker i løpet av tolv måneder, og du må søke Nav om godkjenning. Den grensen gjelder ikke for medlemmer etter særreglene i §§ 2-5 og 2-6 (§ 8-9 andre ledd). Blir du sykmeldt av en lege i utlandet, gjelder egne regler for hva Nav godtar, se syk i utlandet.