Jobber du i Norge uten å være norsk? Slik får du sykepenger fra Nav

Retten til sykepenger henger på medlemskap i folketrygden, ikke på statsborgerskap. Jobber du i Norge for en norsk arbeidsgiver, er du som hovedregel medlem fra første arbeidsdag – også om du bor i et annet land.

Er du ansatt hos en arbeidsgiver i Norge, har du som regel samme rett til sykepenger som en norsk kollega. Det er medlemskapet i folketrygden som teller, ikke passet. Den som jobber i Norge, er pliktig medlem selv om hen ikke er bosatt her (folketrygdloven § 2-2), og Nav skriver selv at vilkåret er at du er medlem av folketrygden eller er EU/EØS-borger og jobber i Norge. Da gjelder de vanlige reglene: fire uker i arbeid før du blir syk, en inntekt på minst 68 274,50 kroner i året, sykmelding fra lege – og arbeidsgiveren betaler de første 16 dagene. Unntakene finner du hos dem som er sendt hit av en utenlandsk arbeidsgiver, hos sesongarbeidere med kort kontrakt og hos dem som vil reise hjem mens de er sykmeldt.

Medlemskap: hvorfor statsborgerskap ikke avgjør

Sykepenger er en ytelse i folketrygden, og bare medlemmer har rett. Hvem som er medlem, står i folketrygdloven kapittel 2. To regler er viktige for deg som har kommet til Norge for å jobbe:

• Bosatt i Norge (oppholdet er ment å vare minst tolv måneder): da er du medlem som alle andre som bor her (§ 2-1).
• Arbeidstaker i Norge uten å være bosatt: da er du likevel pliktig medlem så lenge du jobber her, også om familien og adressen din er i et annet land (§ 2-2). Det forutsetter at du har lovlig adgang til å arbeide i Norge.

Pendleren som bor i Sverige og kjører over grensen hver dag, den polske snekkeren som bor i brakke på byggeplassen og reiser hjem annenhver helg, og den filippinske sykepleieren som har flyttet hit med familien, er altså alle medlemmer – fordi de jobber for en arbeidsgiver i Norge. Det er jobben, ikke bostedet, som gir dem medlemskap i folketrygden.

For EØS-borgere sier trygdeforordningen 883/2004 det samme fra en annen kant: du er omfattet av trygden i det landet du jobber i, uansett hvor du bor, og bare av ett lands trygd om gangen. Jobber du i Norge, er det Norge som betaler sykepengene – ikke hjemlandet.

Unntaket: sendt hit av en utenlandsk arbeidsgiver

Her går den viktigste grensen, og den overrasker mange. Er du ansatt i et firma i Litauen eller Polen og sendt til Norge for et oppdrag, kan du bli værende i hjemlandets trygd så lenge utsendingen ikke er ventet å vare mer enn 24 måneder (trygdeforordningen artikkel 12). Det dokumenteres med et A1-skjema fra trygdemyndigheten i hjemlandet.

Har du A1 fra et annet land, er du som hovedregel ikke medlem i norsk trygd for det arbeidet, og du har ikke krav på sykepenger fra Nav. Da er det hjemlandets regler og hjemlandets trygdekontor som gjelder når du blir syk, selv om du jobber på en byggeplass i Bergen. Spør arbeidsgiveren om du er sendt ut med A1, og be om en kopi. Er du ansatt direkte i et norsk firma, eller i et norsk bemanningsbyrå, gjelder ikke dette.

Fire uker i arbeid – og arbeid fra hjemlandet teller med

For å få sykepenger må du ha vært i arbeid i minst fire uker, det vil si 28 kalenderdager, rett før du ble syk (§ 8-2). Arbeidsforholdet regnes fra ansettelsesdatoen, når lønnen begynner å løpe. Har du nettopp kommet til Norge, kan arbeid i et annet EØS-land rett før telle med. Navs rundskriv om EØS-reglene (R45-00) bruker selv et eksempel: en person som jobbet i et annet EØS-land fra januar til og med mai, begynte i Norge 1. juni og ble sykmeldt 2. juni, oppfyller kravet om fire uker.

Det er én betingelse: du må faktisk ha begynt å jobbe i Norge. Rundskrivet sier at én dag med arbeid er nok, men at en signert arbeidsavtale alene ikke holder. Blir du syk før første arbeidsdag i Norge, er det landet du jobbet i sist, som er ansvarlig.

Arbeidsgiveren har en egen regel. Den betaler de første 16 dagene bare når du har vært ansatt hos den i minst fire uker (§ 8-18). Er fireukerskravet i § 8-2 oppfylt gjennom tidligere arbeid, men du har vært kortere tid hos den nye arbeidsgiveren, er det Nav som kan betale også for de første dagene (§ 8-17 første ledd bokstav b). De fire ukene telles etter reglene om opptjeningstiden for sykepenger.

Egenmelding er noe annet igjen. Du kan bare bruke egenmelding når du har jobbet hos arbeidsgiveren i minst to måneder (§ 8-24). Den første tiden i ny jobb trenger du derfor sykmelding fra lege også for korte fravær. Reglene for egenmelding som nyansatt er de samme for alle, uansett hvor du kommer fra.

Hvilken inntekt som teller

Sykepengene regnes ut fra snittet av lønnen de tre siste kalendermånedene før du ble syk, omregnet til årsinntekt (§ 8-28). Har du jobbet i Norge i kortere tid enn tre hele måneder, bruker Nav den perioden du har. Inntekten må tilsvare minst halvparten av grunnbeløpet, 68 274,50 kroner i året fra 1. mai 2026, og det høyeste Nav regner med, er 819 294 kroner (6G).

Lønn du tjente i hjemlandet før du kom hit, tas ikke med. EØS-reglene sier at sykepengegrunnlaget bare skal bygge på inntekt du har tjent mens Norge var ansvarlig land (trygdeforordningen artikkel 21 nr. 2). Jobber du samtidig i to land og Norge er ansvarlig for deg, skal derimot all inntekten regnes med, og da skal du også betale skatt og trygdeavgift til Norge av den. Utover dette fastsettes sykepengegrunnlaget ditt som for alle andre arbeidstakere i Norge.

Tenk deg en 34 år gammel betongarbeider fra Latvia som begynte i et norsk byggefirma 1. august 2026 med 38 000 kroner i måneden. Han brekker håndleddet 12. oktober. Nav bruker august og september: 38 000 × 12 = 456 000 kroner i året, som gir 456 000 / 260 = 1 754 kroner per sykepengedag. Han har vært ansatt i over fire uker, så arbeidsgiveren betaler de første 16 dagene, og deretter tar Nav over.

Sesongarbeid og korte kontrakter

Mange kommer til Norge for en sesong: fiskeindustri om vinteren, jordbær og grønnsaker om sommeren, reiseliv i høysesong. Retten til sykepenger er den samme, men kontrakten setter grensen for hvor lenge pengene varer.

Er du ansatt for en bestemt periode på under seks måneder, får du sykepenger ut fra lønnen bare så lenge arbeidsforholdet skulle vart (§ 8-30 fjerde ledd). Etter at kontrakten er ute, får du sykepenger bare hvis du kan dokumentere at du faktisk taper inntekt – for eksempel at du hadde en ny jobb klar. Navs rundskriv bruker en sommervikar fra 1. juni til 31. august som eksempel: hun får ikke sykepenger etter 31. august.

Tenk deg en 26 år gammel sesongarbeider fra Romania som er ansatt i et gartneri fra 1. mai til 31. august 2026 og blir sykmeldt 20. juli. Hun får sykepenger til og med 31. august, men ikke i september, selv om hun fortsatt er sykmeldt og bor i Norge. Slik virker sykepenger ved midlertidig ansettelse for alle, uansett nasjonalitet.

Arbeidsforholdet varer heller ikke lenger fordi du er syk. Er sesongen over, er den over. Men så lenge kontrakten løper, kan du ikke sies opp på grunn av sykdommen (arbeidsmiljøloven § 15-8).

Reise hjem mens du er sykmeldt

Ønsket om å komme seg hjem til familien er naturlig når du er syk lenge. Reglene i folketrygdloven § 8-9 skiller mellom statsborgerskap og reisemål:

Nav anbefaler å søke før du reiser, slik at du vet svaret. Reisen må være avklart med arbeidsgiveren og den som sykmelder deg, og den kan ikke hindre behandling, dialogmøter eller annen oppfølging. Forlenger reisen sykefraværet, kan sykepengene stanses for reiseperioden. Sjekk reglene for ferie og reiser som sykmeldt før du bestiller billetten.

Blir du sykmeldt av en lege i et annet EØS-land, gjelder sykmeldingen også i Norge. Noen utenlandske sykmeldinger blir digitale. Ellers sender du kopi til Nav og arbeidsgiveren sammen med Navs egenerklæring for utenlandske sykmeldinger, for hver periode. Forventet saksbehandlingstid er da ti uker, mot fem uker ellers. Utenfor EØS er det annerledes: Blir du syk i utlandet og sykmeldt av en lokal lege der, godtar Nav som hovedregel ikke sykmeldingen.

Skatt, konto og papirsøknad

Kildeskatt. Mange utenlandske arbeidstakere har den forenklede kildeskatteordningen (PAYE) på lønnen. Nav skriver at du ikke kan være med i kildeskatteordningen når du får sykepenger fra Nav, og at du da må endre skattekortet hos Skatteetaten. Har Nav ikke noe skattekort for deg, trekkes 50 prosent i skatt. Med riktig skattekort trekkes skatt på sykepenger på samme måte som for andre.

Utenlandsk bankkonto. Nav kan betale til konto i utlandet. Pengene kommer da en til to dager senere enn til norsk konto.

Uten BankID. Har du ikke BankID eller annen innlogging på høyeste sikkerhetsnivå, eller mangler norsk fødselsnummer eller D-nummer, bruker du papirsykmelding. Søknaden om sykepenger ligger da som en del av papirsykmeldingen, og du sender den til den som skal betale. Bor du fast i utlandet og skal sende dokumentasjon til Nav, legger du ved en førsteside som du lager på nav.no/sykepenger.

Har du fått sykepenger i hjemlandet før?

Retten til sykepenger varer i 248 sykepengedager i løpet av tre år (§ 8-12). Sykepenger fra et annet EØS-land teller med i det regnestykket. Navs rundskriv nevner en person som fikk sykepenger i 200 dager fra fransk trygd før hen begynte å jobbe i Norge. Hen har da bare 48 dager igjen hos Nav. Hvordan dagene telles, viser maksdato-kalkulatoren, men den vet ikke hva du har fått i andre land – det må du legge inn selv.

Jobber du i to land samtidig, eller bor du i ett land og jobber i et annet, avhenger retten av hvor stor del av jobben du gjør i bostedslandet – samme vurdering som gjelder sykepenger når du jobber eller bor i utlandet.