Sykepenger forklart: hvem som betaler, hvor mye du får og hvor lenge

Sykepenger er inntekten du får i stedet for lønn når sykdom eller skade gjør at du ikke kan jobbe. Arbeidsgiveren betaler de første 16 dagene, deretter Nav – som arbeidstaker får du 100 prosent opp til 6G i inntil 248 sykepengedager.

Sykepenger er pengene du får i stedet for lønn når du ikke kan jobbe fordi du er syk eller skadet. Er du ansatt, dekkes hele inntekten din opp til et tak på 819 294 kroner i året (6G fra 1. mai 2026). Arbeidsgiveren betaler de første 16 kalenderdagene, og deretter tar Nav over. Nav kan betale i inntil 248 sykepengedager, som blir omtrent ett år når de første 16 dagene regnes med. Formålet står i folketrygdloven § 8-1: ordningen skal kompensere for arbeidsinntekt som faller bort når yrkesaktive medlemmer blir arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade.

Hvem betaler – arbeidsgiveren først, så Nav

De første 16 kalenderdagene av et sykefravær kalles arbeidsgiverperioden. Da er det arbeidsgiveren som betaler sykepengene, med 100 prosent for de dagene du skulle ha jobbet (folketrygdloven §§ 8-18 og 8-19). Det er kalenderdager som telles, ikke arbeidsdager. Blir du syk mandag 2. november 2026, varer arbeidsgiverperioden til og med tirsdag 17. november, og Nav betaler fra onsdag 18. november.

Arbeidsgiveren har bare denne plikten når du har vært ansatt der i minst fire uker. Har du nettopp begynt, kan Nav betale fra første dag i stedet, så lenge du har vært i arbeid i minst fire uker rett før du ble syk, for eksempel i en tidligere jobb (§§ 8-2 og 8-17).

Fra dag 17 er det Nav som betaler. Mange merker likevel ingen forskjell på lønnsslippen, fordi arbeidsgiveren betaler full lønn videre og krever pengene tilbake fra Nav (refusjon etter § 22-3). Det er ingen lovplikt for arbeidsgiveren å gjøre dette, men det følger ofte av tariffavtalen. I kommunesektoren (KS) har du rett til full lønn under sykdom i 50 uker, i staten i 49 uker og 5 dager, og arbeidsgiverperioden kommer i tillegg i begge tilfeller.

Er du selvstendig næringsdrivende eller frilanser, finnes det ingen arbeidsgiver som dekker de første dagene. Du får ingen sykepenger de første 16 kalenderdagene (ventetiden) med mindre du har kjøpt Navs frivillige forsikring. Selvstendige får dessuten bare 80 prosent av grunnlaget, så for sykepenger som selvstendig næringsdrivende er forsikringsvalget ofte viktigere enn for noen annen gruppe.

Hvor mye får du?

Beløpet regnes ut fra sykepengegrunnlaget. For en arbeidstaker er det gjennomsnittet av inntekten som er rapportert til a-ordningen de tre siste kalendermånedene før du ble syk, regnet om til årsinntekt (§ 8-28). Ble du syk i oktober, er det altså juli, august og september som teller. Tillegg for kvelds-, natt- og helgearbeid regnes med. Overtid gjør det ikke, med mindre overtiden er fast og pålagt i arbeidsavtalen (§ 8-29). Feriepenger regnes heller ikke med.

Avviker denne årsinntekten mer enn 25 prosent fra det du faktisk har tjent de siste tolv månedene, fastsetter Nav grunnlaget ved skjønn (§ 8-30). Det kan gi både høyere og lavere sykepenger enn tremånederssnittet.

Nav regner ut en dagsats: årlig grunnlag delt på 260, avrundet til nærmeste hele krone (§§ 8-10 og 22-11). En årslønn på 480 000 kroner gir dermed 1 846 kroner per sykepengedag. Nav betaler for mandag til fredag, men ikke for lørdag og søndag. Helligdager som faller på en hverdag, får du betalt for (§ 8-11). Over et helt år blir det det samme som lønnen din, minus noen få kroner fra avrundingen.

Taket er 6G. Tjener du mer enn 819 294 kroner, betaler Nav bare av de første 819 294. En ingeniør med 900 000 kroner i årslønn får dermed høyst 3 151 kroner per dag fra Nav, og 80 706 kroner av årsinntekten blir ikke dekket – med mindre arbeidsgiveren betaler mellomlegget etter tariffavtalen. Regnet på andre lønnsnivåer viser 6G-grensen i kroner hvor raskt tapet vokser jo høyere over taket du ligger.

Er du gradert sykmeldt, for eksempel 50 prosent, får du lønn for den delen du jobber og sykepenger for resten. Vil du ha et anslag for din egen situasjon, gir sykepengekalkulatoren deg beløpet per dag, måned og år.

Hvor lenge Nav betaler – 248 dager og maksdato

Nav betaler sykepenger i inntil 248 sykepengedager i løpet av de siste tre årene for arbeidstakere, selvstendige og frilansere (folketrygdloven § 8-12). Siden bare mandag–fredag teller, tilsvarer 248 dager knapt 50 uker. Legger du til arbeidsgiverperioden, blir det de 52 ukene Nav selv bruker som forenkling. Den siste dagen med rett kalles maksdato.

Tre ting overrasker mange. For det første teller hver dag med gradert sykmelding som en hel sykepengedag – 50 prosent sykmelding gjør altså ikke perioden dobbelt så lang. For det andre legges tidligere sykefravær de siste tre årene sammen, hvis det har gått mindre enn 26 uker mellom fraværene. For det tredje stanser sykepengene når du tar lovbestemt ferie, og da skyves maksdatoen tilsvarende.

Når du har mindre enn 90 arbeidsdager igjen, skal du få beskjed fra Nav på Min side eller i posten. For å få ny rett etter at du har brukt opp dagene, må du ha vært helt arbeidsfør i 26 sammenhengende uker. Uker med arbeidsavklaringspenger (AAP) teller ikke med. Mellom 67 og 70 år kan du få sykepenger i høyst 60 dager, og bare hvis inntekten er over 2G (273 098 kroner). Fra du fyller 70, har du ikke rett til sykepenger.

Er du fortsatt syk når dagene er brukt opp, er det vanlige neste steget å søke om arbeidsavklaringspenger. Begynn med det i god tid, slik at du ikke står uten inntekt i overgangen.

Hvem har rett til sykepenger?

Hovedvilkårene er de samme for alle grupper. Du må

• være medlem av folketrygden (eller EU/EØS-borger som jobber i Norge)
• ha vært i arbeid i minst fire uker rett før du ble syk – perioder med dagpenger, sykepenger og foreldre- eller pleiepenger teller med, men AAP gjør det ikke (§ 8-2)
• tape pensjonsgivende inntekt, og grunnlaget må være minst 0,5G, det vil si 68 274,50 kroner i året. Denne grensen gjelder ikke i arbeidsgiverperioden (§ 8-3)
• være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade (§ 8-4)
• ha sykmelding fra lege, tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut, eller egenmelding i arbeidsgiverperioden
• ha minst 20 prosent nedsatt arbeidsevne, og være under 70 år

Kravet om sykdom er strengere enn mange tror. Problemer på jobben, økonomiske bekymringer eller et samlivsbrudd gir ikke i seg selv rett til sykepenger. Blir du syk som følge av en slik belastning, kan du likevel ha rett – det er sykdommen og hvordan den påvirker funksjonen din som avgjør. Kiropraktorer og manuellterapeuter kan bare sykmelde for muskel- og skjelettplager, og i høyst 12 uker. Psykologer og vanlige fysioterapeuter kan ikke sykmelde. Hele gjennomgangen av vilkårene finner du i sjekklisten over vilkårene for sykepenger.

Egenmelding, sykmelding og søknad er tre ulike ting

Det første du gjør når du blir syk, er å si fra til arbeidsgiveren samme dag. Sykepenger fra arbeidsgiveren gis tidligst fra den dagen arbeidsgiveren fikk beskjed. For korte fravær kan du som arbeidstaker bruke egenmelding: inntil tre kalenderdager om gangen, uten legeerklæring, når du har jobbet i virksomheten i minst to måneder. Arbeidsgiveren kan gi utvidet egenmelding, men bare innenfor de 16 dagene. Selvstendige og frilansere har ingen egenmelding.

Varer sykdommen lenger, trenger du sykmelding. Legen sender den digitalt, og du sender den videre til arbeidsgiveren fra Ditt sykefravær på nav.no. Arbeidsgiveren har ikke rett til å se diagnosen.

Søknaden om sykepenger er et eget skjema som du fyller ut etter at sykmeldingsperioden er over. Den må sendes også når arbeidsgiveren betaler lønn, og også for dager innenfor arbeidsgiverperioden. I skjemaet svarer du blant annet på om du har jobbet eller hatt ferie mens du var sykmeldt, og når du søker om sykepenger, lønner det seg å ha notert slike dager underveis.

Det sykepengene ikke dekker

Sykepenger er skattepliktig inntekt og skattlegges som lønn. Som arbeidstaker betaler du samme trygdeavgift som av lønn, 7,6 prosent i 2026. Når Nav betaler, trekker Nav skatt etter skattekortet ditt. Mangler Nav skattekortet, trekkes det 50 prosent.

Feriepengene blir lavere ved lange fravær. Nav betaler feriepenger på 10,2 prosent av sykepengene, men bare for de første 48 sykepengedagene i hvert kalenderår. Har du fylt 59 år i løpet av året, er satsen 12,5 prosent. Feriepengene utbetales i mai året etter. Selvstendige og frilansere får ingen feriepenger av sykepengene.

Lønn over 6G, overtid og bonus som ikke henger sammen med egen innsats er heller ikke med. Har du høy inntekt, er det derfor lurt å sjekke tariffavtalen, arbeidsavtalen eller personalhåndboken før du blir syk, ikke etter.

Når du er usikker

Det er Nav som avgjør om du har rett til sykepenger og hvor mye du får – i arbeidsgiverperioden er det arbeidsgiveren. Får du et vedtak du mener er feil, har du seks uker på å klage. Lurer du på noe i din egen sak, når du Nav på 55 55 33 33 (hverdager kl. 9–15), og tillitsvalgte kan ofte hjelpe med spørsmål om lønn under sykdom og tariffavtalen.