Sykepenger som student: når deltidsjobben gir rett, og når Lånekassen tar over

Som student kan du få sykepenger hvis du blir syk og taper lønn fra en jobb – ikke fordi du må avbryte studiet. Du må ha jobbet minst fire uker, og inntekten må tilsvare minst 68 274,50 kroner i året. For studiet er det sykestipend fra Lånekassen som gjelder.

Studiet ditt gir ikke rett til sykepenger. Det er jobben som gjør det. Har du en deltidsjobb ved siden av studiene og blir sykmeldt fra den, kan du få sykepenger på samme vilkår som andre arbeidstakere: Du må ha vært i arbeid i minst fire uker, og snittinntekten de tre siste månedene må tilsvare minst 68 274,50 kroner i året. Men Nav ser kritisk på én ting: Klarer du å studere for fullt, går Nav ut fra at du også kan jobbe. For tapt studieprogresjon er det Lånekassen, ikke Nav, som har ordningen – sykestipend.

Sykepenger erstatter lønn, ikke studiestøtte

Sykepenger gis bare for tap av pensjonsgivende inntekt, det vil si lønn eller næringsinntekt (folketrygdloven § 8-3). Studielån og stipend er ikke inntekt i denne sammenhengen. Har du ingen jobb, har du altså ingen sykepengerett, uansett hvor syk du er. Har du jobb, gjelder de vanlige reglene, og det er bare lønnen fra jobben som erstattes.

Fire vilkår avgjør om deltidsjobben gir rett:

• Fire uker i arbeid rett før du ble syk (§ 8-2). Det er ansettelsesdatoen som teller i opptjeningstiden, og tiden i en tidligere jobb kan regnes med hvis du gikk rett fra den ene til den andre.
• Inntekt over 0,5G. Snittet av de tre siste kalendermånedene, ganget med tolv, må være minst 68 274,50 kroner. Det tilsvarer om lag 5 690 kroner i måneden. Har du to små jobber, legges de sammen før Nav sjekker minsteinntekten for sykepenger.
• Arbeidsuførhet på grunn av sykdom, med minst 20 prosent nedsatt arbeidsevne (§§ 8-4 og 8-13).
• Sykmelding fra lege, eller egenmelding i arbeidsgiverperioden hvis du har vært ansatt i minst to måneder.

Inntektsgrensen gjelder ikke de første 16 dagene. Har du vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst fire uker, betaler arbeidsgiveren arbeidsgiverperioden selv om lønnen er lav. For en student med korte sykefravær er det ofte den eneste sykepengen som blir aktuell.

Når studiene går videre, men jobben ikke gjør det

Det er her de fleste spørsmålene kommer. Nav skriver at du i utgangspunktet ikke får sykepenger mens du tar utdanning, og at Nav går ut fra at du også kan arbeide hvis du klarer å studere på heltid. Det vurderes likevel individuelt.

Navs rundskriv R08-00 sier at du kan få sykepenger når du er sykmeldt fra jobben og fortsetter studiene, men bare hvis to ting er oppfylt:

1. Den samlede belastningen av jobb og studier var forsvarlig før du ble syk. Var den vesentlig høyere enn normalt – for eksempel fulltidsstudier og nesten full jobb – må du ha vist over tid at du klarte den.
2. Det at du fortsetter å studere, får ikke Nav til å tvile på at du faktisk er arbeidsufør.

Det avgjørende er at jobben og studiet stiller ulike krav til helsen. Rundskrivet bruker selv eksemplet med en som blir sykmeldt fra en fysisk krevende jobb, men klarer å fortsette med nettstudier på deltid. Tenk deg en sykepleierstudent som jobber helger på et sykehjem og får en skulderskade: Hun kan ikke løfte pasienter, men kan lese og sitte på forelesning. Da kan Nav godta at hun er ufør for jobben, men ikke for studiet. Er det motsatt – du er sykmeldt fra en kontorjobb for psykiske plager og samtidig tar fulltidsstudier med eksamen – blir det vanskeligere.

Når Nav godtar dette, regnes du som yrkesufør: ufør for akkurat den jobben, men ikke for alt. Det godtas som utgangspunkt i 8 til 12 uker. Etter det må du som hovedregel være generelt arbeidsufør – ufør for alt arbeid – for å beholde sykepengene, med mindre Nav etter en konkret vurdering godtar en lengre periode.

Når du må avbryte studiene – arbeidsavklaringspenger og sykestipend

Nav skiller mellom tre situasjoner:

AAP til studenter har egne regler i folketrygdloven § 11-14, mens den vanlige overgangen fra sykepenger til AAP kommer når sykepengene er brukt opp.

Sykestipend fra Lånekassen er den ordningen som gjelder selve studiet. Er du syk og ikke kan følge undervisningen, kan lånet ditt gjøres om til stipend for sykeperioden. Ifølge Lånekassen gjelder dette:

• du må ha vært syk i mer enn to uker – stipendet gis fra dag 15
• du må være minst 50 prosent studieufør, bekreftet av lege eller annen som kan sykmelde
• du kan få det i høyst fire måneder og 15 dager per studieår
• du må ha søkt om vanlig lån og stipend før du ble syk
• du kan ikke få AAP samtidig

Får du sykepenger fra arbeidsgiveren eller Nav, får du mindre eller ingenting i sykestipend. De to ordningene samordnes altså. Søk begge steder når du har grunnlag for det, og gi begge de samme opplysningene.

Sommerjobb og vikariater: når kontrakten tar slutt

Mange studenter har midlertidige jobber, og da gjelder to regler du bør kjenne til.

For det første faller arbeidsgiverens plikt bort når arbeidsforholdet slutter, hvis sluttdatoen var bestemt før du ble syk (§ 8-18). For det andre gjelder en egen regel for korte, tidsbegrensede jobber: Var arbeidsforholdet avtalt for under seks måneder, får du sykepenger etter det vanlige grunnlaget bare så lenge jobben skulle vart. Deretter kan du bare få sykepenger hvis du kan dokumentere et inntektstap (§ 8-30 fjerde ledd). Navs eget eksempel er en student som er sommervikar fra 1. juni til 31. august: Hen får ikke sykepenger etter 31. august.

Er du tilkallingsvikar, er det et annet punkt som gjelder: Går det mer enn 14 dager uten arbeid, regnes arbeidsforholdet som avbrutt, med mindre du har en fast turnusordning (§ 8-15). Blir du syk i et slikt opphold, kan du mangle et arbeidsforhold å være sykmeldt fra. Har du en midlertidig ansettelse eller et vikariat, er det derfor verdt å vite nøyaktig hva kontrakten sier om sluttdato. Med variabel arbeidstid er det lønnen de tre siste månedene som avgjør sykepengene for deltidsansatte og tilkallingsvikarer.

Regneeksempel: helgejobb ved siden av studiene

Tenk deg en student som har jobbet i kassa i en matbutikk annenhver helg i et år og har hatt 7 500 kroner i måneden i snitt de siste tre månedene. Årsinntekten blir 90 000 kroner, over grensen på 68 274,50. Dagsatsen er 90 000 / 260 = 346 kroner. Blir studenten helt sykmeldt fra jobben i tre uker etter et benbrudd, betaler arbeidsgiveren de første 16 dagene, og Nav betaler 346 kroner for hver hverdag etter det. Er hen 50 prosent sykmeldt, blir det 173 kroner per dag. Med 5 000 kroner i måneden hadde årsinntekten vært 60 000 kroner – under grensen – og da hadde bare arbeidsgiverperioden blitt betalt.

Studenter i utlandet med lån eller stipend fra Lånekassen er pliktige medlemmer av folketrygden. Har du jobb i studielandet, er det likevel som hovedregel det landets regler som gjelder for sykepenger fra den jobben, selv om medlemskapet i folketrygden består.