Sykepenger for lærlinger og unge arbeidstakere – første jobb, opptjening og minsteinntekt

En lærling har de samme rettighetene som andre ansatte: sykepenger fra arbeidsgiveren de første 16 dagene og deretter fra Nav. Det som oftest stopper unge, er kravet om fire uker i arbeid og minsteinntekten på 0,5G.

Er du lærling, er du arbeidstaker i lærebedriften, og du har rett til sykepenger på samme måte som de andre ansatte. Arbeidsgiveren betaler de første 16 kalenderdagene, og deretter tar Nav over med 100 prosent av inntekten din. Det er ingen egne sykepengeregler for unge – reglene i folketrygdloven kapittel 8 er de samme for en lærling på 17 som for en fagarbeider på 45, og de eneste aldersgrensene i kapittelet kommer først ved 67 og 70 år. Men to vilkår slår hardere ut når du er ung og ny i arbeidslivet: Du må ha vært i arbeid i minst fire uker før du ble syk, og inntekten må være på minst halvparten av grunnbeløpet, det vil si 68 274,50 kroner i året fra 1. mai 2026.

Lærlingen er arbeidstaker – med alt det innebærer

Opplæringslova sier det rett ut: De som har læretid i bedrift, er arbeidstakere i lærebedriften, med rettighetene og pliktene som følger av lover og tariffavtaler. Du skal ha en arbeidsavtale med bedriften i tillegg til kontrakten om opplæring (opplæringslova § 7-4). Folketrygdloven regner enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn, som arbeidstaker (§ 1-8). Lærlinglønnen er altså lønn, og den gir sykepenger.

Det betyr at du har de samme pliktene som andre når du blir syk: Si fra til lærebedriften samme dag, bruk egenmelding eller sykmelding, og send søknaden om sykepenger når sykmeldingsperioden er over. Du har også den samme oppfølgingen – oppfølgingsplan, dialogmøte og aktivitetskravet etter åtte uker gjelder lærlinger på lik linje med alle andre.

Det du ikke er, er elev. Mens du går på skole i Vg1 og Vg2, har du ingen lønn, og da finnes det heller ingen inntekt som sykepengene kan erstatte. Det er først når læretiden og arbeidsavtalen starter at sykepengeretten kan begynne å løpe.

Fire uker i arbeid – fra hvilken dag?

For å få sykepenger må du ha vært i arbeid i minst fire uker rett før du ble arbeidsufør (folketrygdloven § 8-2). Fire uker betyr 28 kalenderdager, regnet bakover fra dagen før du ble syk. Navs rundskriv sier at arbeidsforholdet regnes fra ansettelsesdatoen, altså dagen lønnen beregnes fra – det er ikke avgjørende hvilken dag du faktisk møtte opp første gang.

Tenk deg en tømrerlærling på 18 år som har ansettelsesdato mandag 10. august 2026 og ikke jobbet i sommer. De 28 dagene er oppfylt når han blir syk mandag 7. september eller senere. Blir han syk fredag 4. september, mangler han tre dager, og da har han ingen rett til sykepenger for det fraværet – verken fra lærebedriften eller fra Nav.

Dette kan du ha nytte av:

• Arbeid i en annen jobb rett før teller med. Hadde du en sommerjobb som varte helt fram til læretiden startet, kan den dekke de fire ukene.
• Perioder med dagpenger, sykepenger, pleiepenger, omsorgspenger og foreldre- eller svangerskapspenger regnes som arbeid. Arbeidsavklaringspenger (AAP) gjør det ikke.
• Skyldes sykdommen en godkjent yrkesskade, gjelder ikke kravet om fire uker (§ 8-55) – en av flere fordeler med sykepenger ved yrkesskade.

Har det vært et opphold mellom to jobber, er det ikke sikkert dagene henger sammen i opptjeningstiden for sykepenger. Spør Nav hvis du er i tvil.

Hvem betaler når du er ny?

Arbeidsgiveren har plikt til å betale de første 16 dagene bare når du har vært ansatt der i minst fire uker (§ 8-18). Har du oppfylt de fire ukene gjennom en tidligere jobb, men nettopp begynt i lærebedriften, er det Nav som betaler fra første dag. Det er en regel mange arbeidsgivere ikke kjenner, så det kan være lurt å nevne den selv hvis lærebedriften sier at du ikke har krav på noe.

Egenmelding som nyansatt er en annen terskel. Den kan du som hovedregel bruke først når du har vært ansatt i to måneder (§ 8-24). Blir du syk før det, trenger du sykmelding fra lege fra første dag.

Minsteinntekten: 68 274,50 kroner i året

Nav betaler bare sykepenger når sykepengegrunnlaget er minst 0,5G, som er 68 274,50 kroner i året fra 1. mai 2026 (§ 8-3 andre ledd). Grunnlaget er snittet av inntekten de tre siste kalendermånedene før du ble syk, ganget med 12. Grensen tilsvarer et snitt på om lag 5 690 kroner i måneden.

En vanlig lærlinglønn ligger godt over dette. For en lærling som tjener 20 000 kroner i måneden, blir grunnlaget 240 000 kroner, og dagsatsen blir 240 000 / 260 = 923 kroner. Det gir rundt 19 998 kroner i en gjennomsnittsmåned – nesten nøyaktig lønnen, fordi Nav deler årsinntekten på 260 og betaler dagsatsen for fem sykepengedager i uken.

Det er deltidsjobben ved siden av skolen som oftest havner under grensen. Tenk deg en 17-åring som jobber noen kvelder i uken i en dagligvarebutikk og tjener 4 800 kroner i måneden. Grunnlaget blir 57 600 kroner i året, og det er under 0,5G. Hun har ingen rett til sykepenger fra Nav. Men grensen gjelder ikke i arbeidsgiverperioden. Har hun vært ansatt i minst fire uker, skal butikken betale henne for de vaktene hun skulle hatt de første 16 dagene, uansett hvor lite hun tjener.

Sommerjobb og vikariat

Sommerjobben har en egen felle. Er arbeidsforholdet avtalt å vare kortere enn seks måneder, og avviker inntekten din mye fra det du har tjent det siste året, får du sykepenger bare så lenge jobben skulle vart (§ 8-30 fjerde ledd). Deretter må du kunne vise at du faktisk taper inntekt.

Navs rundskriv har et eksempel som passer mange: En student er sommervikar i en butikk fra 1. juni til 31. august, blir sykmeldt 30. juli og er fortsatt syk 31. august. Studenten får sykepenger til og med 31. august, men ikke lenger, fordi hun bare hadde en sommerjobb og ikke taper noen inntekt etter det. Tjente hun 32 000 kroner i måneden i sommerjobben, får hun sykepenger etter et grunnlag på 384 000 kroner fram til kontrakten utløper – 1 477 kroner per sykepengedag.

Unntaket gjelder bare når tidsbegrensningen var avtalt da du begynte. Ble kontrakten forlenget til mer enn seks måneder før du ble syk, er det den nye avtalen som teller. Det samme gjelder en lærekontrakt: Den varer normalt i flere år, og arbeidsavtalen faller først bort når læretiden er over. Blir du arbeidsledig mens du er sykmeldt, beholder du som hovedregel sykepengene fra Nav – også ved midlertidig ansettelse og vikariat, så lenge seksmånedersregelen over ikke slår inn.

Første faste jobb etter skole eller studier

Når du nettopp har begynt i full jobb, er snittet av de tre siste månedene ofte mye høyere enn det du tjente i året som gikk. Avviker det med mer enn 25 prosent fra de siste tolv månedene, skal Nav fastsette grunnlaget ved skjønn (§ 8-30 andre ledd). Mange blir urolige av det ordet, men skjønnet er ment å finne den inntekten du ville hatt hvis du ikke var blitt syk.

Rundskrivet nevner nettopp den som «nylig har begynt i arbeidslivet» som et eksempel der Nav som hovedregel skal bruke inntekten etter endringen. I eksemplet der var vedkommende student fram til eksamen i juni, begynte i full jobb og ble syk i desember. Nav la den nye lønnen til grunn – 400 000 kroner – og ikke det lave tolvmånederssnittet på 150 000. I slike tilfeller trekker skjønnsfastsettelsen av sykepengegrunnlaget opp, ikke ned.

Etter førstegangstjenesten

Mange unge går rett fra militæret til jobb eller læretid. Blir du arbeidsufør under tjenesten, har du rett til sykepenger fra dagen etter at du ble dimittert, uten hensyn til kravene om fire ukers arbeid og minsteinntekt (§ 8-46). Har tjenesten vart, eller skulle den vart, mer enn 28 dager, er grunnlaget minst 2G, altså 273 098 kroner. Det gir en dagsats på minst 1 050 kroner. Mens du er inne, får du ikke sykepenger fra folketrygden, men tjenesten regnes som arbeid hvis du blir syk kort tid etter dimisjonen.

Skatt, feriepenger og egenandeler når du er ung

Sykepenger skattlegges som lønn. Tjener du lite i løpet av året, blir skatten også lav: Har du frikort, trekkes det ikke skatt før inntektene passerer frikortgrensen på 100 000 kroner i 2026, og det betales ingen trygdeavgift når inntekten er 99 650 kroner eller lavere. Trygdeavgiften er 7,6 prosent for den som er 17 år eller eldre i inntektsåret, og 5,1 prosent for den som er yngre. Når Nav betaler, får Nav skattekortet ditt automatisk. Har du ikke skattekort, trekkes det 50 prosent.

Feriepenger får du også av sykepengene fra Nav – 10,2 prosent for de første 48 sykepengedagene i året, utbetalt i andre halvdel av mai året etter. Og trenger du lege eller fysioterapeut mens du er syk: Fra 1. august 2026 betaler ingen under 18 år egenandel for tjenester i frikortordningen.

Slik melder du fra og søker som lærling

1. Si fra til lærebedriften eller arbeidsgiveren samme dag som du blir syk. Dager før arbeidsgiveren fikk vite om fraværet, betaler den ikke sykepenger for.
2. Har du vært ansatt i to måneder, kan du bruke egenmelding i inntil tre kalenderdager. Ellers – og når fraværet varer lenger – trenger du sykmelding.
3. Send sykmeldingen videre til arbeidsgiveren fra Ditt sykefravær på nav.no.
4. Fyll ut søknaden om sykepenger når sykmeldingsperioden er over – den dukker opp automatisk på nav.no.
5. Er du usikker på om du har jobbet lenge nok, eller om inntekten er over grensen, ring Nav på 55 55 33 33 før du gir opp kravet. Det er Nav som avgjør retten – i arbeidsgiverperioden er det arbeidsgiveren.

Er du lærling og blir syk over lang tid, kan det også bety noe for læretiden og fagprøven. Det er et spørsmål for lærebedriften og fylkeskommunen, ikke for Nav. Ta det opp tidlig, gjerne sammen med en tillitsvalgt. Selve sykepengeordningen er den samme for lærlinger som for alle andre ansatte.