Lån, gjeld og betalingsutsettelse når du er sykmeldt
Det finnes ingen lovfestet rett til avdragsfrihet eller betalingsutsettelse fordi du er sykmeldt – det er banken eller kreditoren som bestemmer. Men det er gratis å spørre, og jo tidligere du gjør det, desto flere muligheter har du.

Blir du syk og ser at lånene blir tunge å betjene, har du ingen lovfestet rett til avdragsfrihet eller betalingsutsettelse. Det er banken eller kreditoren som avgjør, ut fra din situasjon og egne retningslinjer. Det betyr ikke at du står uten muligheter. Banken kan gi avdragsfrihet i en periode, forlenge nedbetalingstiden eller flytte forfallsdatoer, og Lånekassen gir alle låntakere rett til å utsette betalingen inntil 36 ganger. Det viktigste rådet er å ta kontakt før du har misset en betaling – ikke etter at purringen er kommet.
Se først på hvor stort problemet faktisk er
Mange ansatte får like mye i sykepenger som i lønn. Sykepengene er 100 prosent av inntekten opp til 819 294 kroner i året (6G fra 1. mai 2026), og mange arbeidsgivere betaler full lønn videre. For dem er det sjelden selve beløpet som er problemet, men en forsinket første utbetaling fra Nav eller økte utgifter til behandling. Da er en kort utsettelse på én eller to regninger ofte nok.
Annerledes er det hvis du tjener over 6G og arbeidsgiveren ikke dekker mellomlegget, hvis du er selvstendig næringsdrivende og får 80 prosent, eller hvis du nærmer deg maksdato og inntekten snart faller til nivået på arbeidsavklaringspenger. Da trenger du en løsning for flere måneder. Sett opp et budsjett for sykmeldingsperioden før du ringer banken, så vet du hvor mye du trenger å lette på – og banken ser at du har oversikt.
Boliglånet: dette kan banken gjøre
Boliglånet er for de fleste den største faste utgiften, og det er der det er mest å hente. Banken har i praksis tre verktøy:
- Avdragsfrihet i en periode: du betaler bare renter, ikke avdrag. Lånet blir ikke mindre i perioden, og samlet rentekostnad øker.
- Lengre nedbetalingstid: avdragene fordeles på flere år. Den månedlige belastningen går ned, men lånet blir dyrere totalt.
- Betalingsutsettelse på enkeltterminer: en eller flere terminer flyttes, typisk når problemet er kortvarig.
Tenk deg en sykepleier på 48 år med 3 000 000 kroner i boliglån, 25 år igjen og – som et regneeksempel – 5 prosent rente. Et vanlig annuitetslån gir da om lag 17 538 kroner i måneden. Med avdragsfrihet betaler hun bare renter, om lag 12 500 kroner – rundt 5 000 kroner mindre hver måned. Forlenges nedbetalingstiden til 30 år i stedet, blir terminbeløpet om lag 16 105 kroner. Den faktiske renten din vil være en annen, men forholdet mellom alternativene er omtrent det samme.
Avdragsfrihet passer best når du venter at situasjonen er forbigående – for eksempel en sykmelding med en plan om å være tilbake i jobb om noen måneder. Ser det ut til å vare lenger, kan det være bedre å forlenge nedbetalingstiden, så du ikke står med samme utfordring når avdragsfriheten tar slutt.
Refinansiering uten nye krav
Utlånsforskriften krever at banken stresstester ny gjeld med minst 3 prosentpoeng høyere rente – og minst 7 prosent – og at samlet gjeld ikke overstiger fem ganger årsinntekten. Men et boliglån kan erstattes av et nytt lån som ikke oppfyller disse kravene, så lenge det nye lånet blant annet ikke er større enn det gamle og har pant i samme bolig (§ 10). En ren refinansiering for å forlenge løpetiden er altså mulig selv om inntekten har falt. Skal du derimot øke lånet, for eksempel for å samle forbruksgjeld, gjelder de vanlige kravene.
Slik spør du banken
Ring eller skriv til banken før forfall. Fortell hva som har skjedd, hvor lenge du regner med at det varer, og hva du ber om. Du trenger ikke oppgi diagnosen. Banken vil ofte be om dokumentasjon på inntekten, for eksempel lønnsslipp eller utbetalingsmelding fra Nav og budsjettet ditt. En kort melding kan se slik ut:
Jeg er sykmeldt fra 5. oktober og får sykepenger fra Nav. Første utbetaling er ventet i november, og inntekten min blir lavere enn før fram til jeg er tilbake i jobb, trolig i februar. Jeg ber om avdragsfrihet på boliglånet i seks måneder fra neste termin. Budsjett og vedtak fra Nav ligger vedlagt.
Får du nei, spør hva som skal til for et ja, eller om banken kan tilby et annet alternativ, for eksempel lengre nedbetalingstid. Det er bedre å få på plass en avtale som holder, enn en kortvarig løsning som må forhandles på nytt om tre måneder.
Forbrukslån, kredittkort og regninger
Dyr gjeld uten sikkerhet – forbrukslån, kredittkort og delbetalingsavtaler – er den gjelden som vokser raskest når du ikke betaler. Også her kan du be om betalingsutsettelse eller en nedbetalingsplan, men rentene løper videre i utsettelsesperioden. Gjelden står i Gjeldsregisteret, der du gratis kan se hva du skylder og til hvem.
Har en regning gått til inkasso, kan du avtale en betalingsordning med inkassoselskapet. Hold avtalen: brudd på en nedbetalingsavtale kan føre til betalingsanmerkning. En avdragsordning med flere enn fire avdrag kan gi et høyere salær, så be om en plan med så få avdrag som du realistisk klarer.
Prioriter riktig. Husleie eller boliglån, strøm og bidrag kommer først, deretter gjeld der manglende betaling raskt får alvorlige følger. Ubetalt kredittkortgjeld får sjelden like raske følger som ubetalt husleie, selv om det ofte er der purringene kommer først.
Studielånet: utsettelse og sletting av renter
Lånekassen har egne ordninger som mange sykmeldte ikke kjenner til:
- Betalingsutsettelse: alle kan utsette betalingen inntil 36 ganger i løpet av nedbetalingstiden, tilsvarende tre år, uten å oppgi grunn. Rentene løper og nedbetalingstiden blir lengre.
- Sletting av renter: er du syk og har lav inntekt, kan du få slettet renter som allerede er lagt til lånet. Inntektsgrensen i 2026 er 438 830 kroner i brutto person- og kapitalinntekt, pluss 19 458 kroner per barn som er 16 år eller yngre. Du kan søke for inntil tre år tilbake – i 2026 tilbake til 1. januar 2023.
Får du slettet renter for en periode, bruker du ikke av de 36 utsettelsene for den samme perioden. Sykepengene teller med i inntekten Lånekassen ser på. Er du student og sykmeldt fra en deltidsjobb, gjelder i tillegg egne regler for sykepenger for studenter.
Har du låneforsikring eller annen forsikring?
Noen har betalingsforsikring knyttet til et lån eller et kredittkort, og mange har uføre- eller inntektsforsikring gjennom jobben eller fagforeningen. Vilkårene varierer mye: hvor lenge du må ha vært syk før forsikringen betaler, hvor lenge den betaler, og om sykdom som var kjent da du tegnet forsikringen, er unntatt. Les vilkårene og meld fra til selskapet tidlig. I syke- og ulykkesforsikring kan retten falle bort hvis kravet ikke er meldt innen ett år etter at du fikk kunnskap om forholdene (forsikringsavtaleloven § 18-5). Gå gjennom alle avtalene dine – også forsikringer ved sykdom som du har gjennom jobben eller fagforeningen.
Gjeld til det offentlige og trekk i sykepengene
Skylder du skatt, eller har du fått krav om tilbakebetaling fra Nav, er det Skatteetaten som innkrevingsmyndighet som krever inn. Der søker du om betalingsavtale. Gjelder kravet en feilutbetaling fra Nav, kan det også trekkes i framtidige ytelser.
Har du utleggstrekk i lønnen, kan namsfogden fortsette trekket i sykepengene. Når det er Nav og ikke arbeidsgiveren som betaler, skal den nye utbetaleren pålegges trekket, og namsmyndigheten skal vurdere om trekket bør reguleres (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22). Du kan selv be om regulering når inntekten har gått ned. Du skal få beholde det som trengs til livsopphold – fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig, i tillegg til boutgifter.
Ikke betal én gjeld med ny gjeld
Et nytt forbrukslån for å betale de gamle løser sjelden noe når inntekten er usikker. Får du tilbud om «refinansiering» som gir lavere månedsbeløp, se på hva lånet koster totalt og hvor lenge du skal betale. Er du allerede i gang med å bruke ett lån til å betale et annet, er det et tydelig tegn på at du bør snakke med en gjeldsrådgiver.
Når gjelden blir for stor: gratis hjelp
Ser du at du ikke vil klare forpliktelsene over tid, kan du få gratis hjelp av en økonomi- og gjeldsrådgiver på Nav-kontoret. Rådgiveren kan sette opp budsjett sammen med deg, forhandle med kreditorene, kontakte namsfogden og hjelpe deg med å søke gjeldsordning. Du når Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15. Hva du bør ta med til møtet, er godt beskrevet på søstersiden vår om gratis gjeldsrådgivning hos Nav.
Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven er den siste utveien når gjelden ikke kan betales innen rimelig tid. Søknaden sendes til namsfogden, og siden 1. januar 2025 trenger du ikke først ha forsøkt å forhandle fram en ordning selv. En gjeldsordning varer normalt fem år, men kan gjøres kortere når en normal periode vil være særlig belastende – helse er et av momentene loven nevner (§ 5-2).
Er inntekten lav, bør du også undersøke om du har rett til bostøtte og andre ytelser. Nærmer du deg maksdato, bør du planlegge for overgangen til arbeidsavklaringspenger allerede nå, før du avtaler hvor lenge avdragsfriheten skal vare.
Vanlige spørsmål
Har jeg rett på avdragsfrihet når jeg er sykmeldt?
Nei, det finnes ingen lovfestet rett til avdragsfrihet ved sykdom. Det er bankens beslutning, men banken kan gi avdragsfrihet eller lengre nedbetalingstid i en periode. Spør før du misser en betaling.
Kan jeg få utsatt betalingen av studielånet når jeg er syk?
Ja. Alle kan utsette betalingen inntil 36 ganger uten å oppgi grunn. Er du syk med lav inntekt, kan du i tillegg få slettet renter – inntektsgrensen er 438 830 kroner i 2026.
Teller sykepenger som inntekt når jeg søker lån?
Sykepenger er skattepliktig inntekt, men de er tidsbegrenset, og banken vurderer selv hvor stabil inntekten er. Ny gjeld må tåle en stresstest med minst 7 prosent rente.
Kan namsfogden ta trekk i sykepengene?
Ja, utleggstrekk kan tas i sykepenger, men du skal beholde nok til livsopphold. Når Nav overtar utbetalingen, skal trekket vurderes på nytt, og du kan selv be om regulering.
Hvor får jeg gratis hjelp med gjeld?
Hos økonomi- og gjeldsrådgiveren på Nav-kontoret, eller på telefon til Navs økonomi- og gjeldsveiledning: 55 55 33 39, hverdager mellom klokka 9 og 15.
Kilder
- Lovdata: Forskrift om finansforetakenes utlånspraksis (utlånsforskriften), §§ 5, 6 og 10, lest oktober 2026
- Lovdata: Gjeldsordningsloven, lest oktober 2026
- Lovdata: Forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk, satser fra 1. juli 2026
- Lånekassen: Arbeidsledig, AAP, syk og lav inntekt, lest oktober 2026
- Lånekassen: Inntektsgrenser for sletting av renter, lest oktober 2026
- Nav: Økonomi og gjeld, lest oktober 2026
- Lovdata: Forsikringsavtaleloven § 18-5, lest oktober 2026


