Pleiepenger når barnet ditt er alvorlig sykt eller en nærstående er døende

Pleiepenger erstatter inntekten din når du må være borte fra jobb for å pleie et barn som trenger kontinuerlig tilsyn, eller en nærstående i livets sluttfase. For barn under 18 finnes ingen fast dagekvote, mens pleie i livets sluttfase gir inntil 60 dager per pasient.

Pleiepenger er inntekten du får fra Nav når du må være borte fra jobben for å ta vare på noen som er alvorlig syk. Det finnes to hovedordninger. Pleiepenger for sykt barn gis når et barn under 18 år på grunn av sykdom, skade eller lyte trenger kontinuerlig tilsyn og pleie (folketrygdloven § 9-10). Pleiepenger i livets sluttfase gis når du pleier en nærstående som er døende, i inntil 60 dager per pasient (§ 9-13). Pleiepengene beregnes som sykepenger, med 100 prosent av inntekten opp til 819 294 kroner i året (6G fra 1. mai 2026). Det er ikke sykepenger, men ordningene henger tett sammen – og er du selv blitt syk av belastningen, er det sykepengereglene som gjelder for deg.

Pleiepenger for sykt barn – vilkårene

Kjernen er at barnet på grunn av sykdom har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og at du derfor må være borte fra arbeidet. Nav beskriver det som et pleiebehov ut over det som er normalt, slik at barnet ikke kan overlates til seg selv, og som varer gjennom hele dagen. Et behov som bare oppstår i enkelte situasjoner, er ikke nok. Det kan være somatisk eller psykisk sykdom, skade eller en medfødt tilstand. Retten er ikke knyttet til bestemte diagnoser, og barnet trenger ikke ha fått en diagnose.

Disse vilkårene må være oppfylt:

• Barnet følges opp av spesialisthelsetjenesten, og du har legeerklæring fra en lege der (§ 9-16). Fastlegen kan ikke skrive den.
• Du er en del av den daglige omsorgen for barnet – som regel forelder, men også fosterforelder, steforelder eller en annen fast omsorgsperson.
• Du har vært i arbeid i minst fire uker før perioden starter. Tid med sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, omsorgspenger eller dagpenger regnes som arbeid.
• Du har en årsinntekt på minst 68 274,50 kroner (0,5G).
• Arbeidstiden eller inntekten din blir redusert med minst 20 prosent.

Er barnet innlagt på sykehus, har du som hovedregel rett når du må være borte fra jobb for å være hos barnet. Det gjelder også når barnet har hjemmesykehus eller følges opp hjemme av nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste.

Grensen mot omsorgsdagene er viktig. Omgangssyke, luftveisinfeksjoner og annen sykdom som bare følges opp av fastlegen, gir normalt ikke pleiepenger. Et barn som går til kontroller i spesialisthelsetjenesten uten å trenge mer tilsyn enn friske barn, gir heller ikke rett – da er det omsorgsdager du bruker. Sosiale problemer, for eksempel at barnet ikke vil på skolen av sosiale grunner, gir ikke rett til pleiepenger i seg selv.

Ingen dagekvote

Mange har hørt om en «pleiepengekonto» med et fast antall dager. Den finnes ikke i dagens regler. Nav skriver at det i utgangspunktet ikke er noen tidsbegrensning så lenge vilkårene er oppfylt og barnet er under 18 år. Det er legeerklæringen som sier hvor lenge barnet ventes å trenge kontinuerlig tilsyn og pleie, og den kan fornyes. For en person med utviklingshemming som har en livstruende eller svært alvorlig sykdom, er det ingen aldersgrense (§ 9-10 tredje ledd).

Gradering: barnehage, jobb og to omsorgspersoner

Pleiepenger kan graderes ned til 20 prosent. Nav graderer etter tre forhold, og det som gir lavest grad, bestemmer:

1. Tilsynsordning. Er barnet fast og regelmessig i barnehage, skole eller et annet tilbud, trekkes den tiden fra, målt mot en arbeidsuke på 37,5 timer. Er barnet der mer enn 80 prosent av uken, gis det ingen pleiepenger.
2. Arbeidet ditt. Jobber du noe, får du pleiepenger for den delen av arbeidstiden du er borte. Du må være borte minst 20 prosent hver uke.
3. Andre omsorgspersoner. Til sammen kan det som hovedregel gis 100 prosent for ett barn, og den kan deles. Trenger barnet to personer samtidig – og legen begrunner det – eller er barnet innlagt, kan dere dele opptil 200 prosent (§ 9-10 andre ledd).

Tenk deg en sykepleier på 39 år med 540 000 kroner i årsinntekt og en datter som kan være 12 timer i uken i barnehagen. 12 timer er 32 prosent av 37,5 timer, så hun kan få inntil 68 prosent pleiepenger. Hun velger å jobbe 40 prosent av stillingen sin og er altså borte 60 prosent. Da er det arbeidet som gir lavest grad, og hun får 60 prosent pleiepenger. Full dagsats er 540 000 / 260 = 2 077 kroner, og 60 prosent av den gir 1 246 kroner per dag.

Er barnehagetiden en tid der du likevel må være i beredskap – fordi barnet bare klarer å være der når du er i nærheten, eller fordi du må komme på kort varsel – skal pleiepengene som hovedregel ikke graderes ned for den tiden. Det samme gjelder når barnets sykdom krever at du er våken om natten og derfor ikke kan jobbe på dagtid. Forklar dette i søknaden. Det er lett å glemme, og det kan utgjøre mye.

Pleiepenger i livets sluttfase

Pleier du en nærstående i hjemmet i livets siste fase, kan du få pleiepenger i opptil 60 dager for hver pasient (§ 9-13). Med livets sluttfase menes at den sannsynlige gjenværende levetiden er begrenset, gjerne til måneder eller uker. Den syke må pleies i et privat hjem, og en lege må bekrefte situasjonen. Det trengs bare én legeerklæring, selv om flere søker.

De 60 dagene gjelder pasienten, ikke deg. Er dere to søsken som deler pleien av en mor, har dere 60 dager til sammen. To personer kan få pleiepenger samtidig for samme pasient, men da brukes dagene raskere: Har dere begge fulle pleiepenger i ti dager, er 20 av de 60 dagene brukt.

Dagene trenger ikke tas ut sammenhengende. Du kan kombinere pleiepenger med jobb, og da strekkes de 60 dagene over lengre tid. Du må ha minst 20 prosent fravær de dagene du får pleiepenger. Søknaden gjelder de neste 14 dagene om gangen, men nye uttak trenger ikke ny legeerklæring. Den du pleier, trenger ikke bo i Norge.

Hvor mye får du – og hvem betaler?

Pleiepenger gis etter de samme reglene som sykepenger fra trygden (§ 9-15). For arbeidstakere er grunnlaget snittet av inntekten de tre siste kalendermånedene før pleiepengeperioden starter, ganget med 12 – på samme måte som sykepengegrunnlaget. Avviker det mer enn 25 prosent fra inntekten det siste året, vurderer Nav hvilken inntekt som er mest representativ. Taket er 6G, 819 294 kroner, som gir en høyeste dagsats på 3 151 kroner.

Selvstendig næringsdrivende får 100 prosent av grunnlaget opp til 6G, og frilansere og selvstendige har ingen ventetid (§ 9-15). Det er en klar forskjell fra sykepenger, der selvstendige får 80 prosent først fra dag 17.

Det finnes ingen arbeidsgiverperiode for pleiepenger. Om du får pengene fra arbeidsgiveren eller fra Nav, avhenger av tariffavtalen eller arbeidsavtalen din. Mange arbeidsgivere betaler lønn og krever refusjon. Gjør ikke arbeidsgiveren det, betaler Nav deg direkte, og pengene kommer innen den 25. i måneden når søknaden er innvilget før den 15.

Arbeidstakere får feriepenger på 10,2 prosent av pleiepengene for de første 12 ukene i året (§ 9-17), utbetalt i mai året etter. Du får ikke pleiepenger for dager du avvikler ferie. Har du rett til permisjon fordi du pleier et sykt barn, følger den av arbeidsmiljøloven § 12-9, så arbeidsgiveren kan ikke nekte deg å være borte.

Pleiepenger og sykepenger – der de møtes

Opptjening. Tid med pleiepenger regnes som arbeid når Nav vurderer om du har jobbet de fire ukene som kreves for sykepenger (opptjeningstiden, § 8-2). Blir du syk etter en lang periode med pleiepenger, har du altså ikke mistet retten.

Beregningen etterpå. Pleiepengene du har fått det siste året, tas med når Nav sammenligner tremånederssnittet med inntekten de siste tolv månedene. Har du jobbet redusert etter en pleiepengeperiode, kan avviket utløse skjønnsfastsettelse, der Nav skal finne inntekten du ville hatt.

Sykepengedagene. Pleiepenger er en egen ytelse etter kapittel 9 og trekkes ikke fra de 248 sykepengedagene dine.

Når du selv blir syk. Belastningen ved å ha et alvorlig sykt barn eller en døende forelder er stor. Sorg og bekymring gir ikke i seg selv rett til sykepenger, men sykdom som oppstår som følge av belastningen, kan gjøre det (§ 8-4). Det er din egen helse og funksjon som vurderes når du blir syk som pårørende, og fastlegen er riktig sted å starte. Kjenner du at du ikke holder ut, ring legevakten på 116 117, Mental Helses hjelpetelefon på 116 123, eller 113 ved akutt fare.

Søknad og frister

1. Få legeerklæring – fra spesialisthelsetjenesten for sykt barn, fra legen som behandler pasienten ved livets sluttfase.
2. Søk på nav.no. Samme søknad brukes første gang, ved forlengelse og etter et opphold på fire uker eller mer.
3. Be arbeidsgiveren sende inntektsmelding første gang og etter opphold på fire uker eller mer. Selvstendige og frilansere trenger ikke legge ved inntektsdokumentasjon.
4. Gi arbeidsgiveren bekreftelsen på at du har søkt, som du finner på Dine pleiepenger. Arbeidsgiveren har ikke krav på å se vedtaket, fordi det inneholder sensitive opplysninger om barnet.
5. Søk i tide. Nav betaler som hovedregel inntil tre måneder tilbake fra måneden søknaden kommer inn. Skal du ha pleiepenger fra 15. juni, må søknaden være hos Nav i løpet av september.
6. Meld fra om endringer – arbeidstid, tilsynsordning, ny jobb eller ferie.

Får du avslag, kan du klage innen seks uker. Er barnet ditt nylig født og innlagt, kan pleiepenger erstatte foreldrepengene mens barnet ligger på sykehus, og foreldrepengene blir da utsatt. Vil du vite hvordan dine egne sykepenger beregnes hvis du selv blir sykmeldt, gir sykepengekalkulatoren et anslag, og oversikten over sykepenger forklarer resten.