Sykepenger i prøvetiden – har du samme rettigheter?

Ja. Prøvetid gir ikke svakere sykepengerett. Det som avgjør, er om du har vært i arbeid i minst fire uker før du ble syk – og om du har vært ansatt fire uker hos den nye arbeidsgiveren.

Prøvetid betyr ikke at du står uten rettigheter hvis du blir syk. Er du ansatt og oppfyller vilkårene for sykepenger, kan du ha rett til sykepenger selv om du fortsatt er i prøvetiden.

Det viktigste er å skille mellom prøvetid og opptjeningstid. Prøvetid handler om starten av arbeidsforholdet og gir arbeidsgiver og arbeidstaker en periode der arbeidsforholdet kan vurderes. Opptjeningstid handler om hvor lenge du må ha vært i arbeid før du kan få rett til sykepenger.

Du mister altså ikke sykepengeretten bare fordi arbeidsavtalen din har en prøvetidsklausul. Men hvis du blir syk veldig kort tid etter at du begynte i jobben, kan det likevel oppstå spørsmål om du har jobbet lenge nok til å ha rett til sykepenger.

For mange som blir syke i prøvetiden, er det derfor ikke prøvetiden i seg selv som er problemet. Spørsmålet er heller om du har rukket å opparbeide rettigheter, om fraværet er dokumentert riktig, og om du faktisk taper inntekt på grunn av egen sykdom.

Hva betyr prøvetid?

Prøvetid er en avtalt periode i starten av et arbeidsforhold. Den brukes ofte for at arbeidsgiver skal kunne vurdere om du passer til stillingen, og for at du selv skal finne ut om jobben fungerer for deg.

Prøvetiden kan avtales for inntil seks måneder (arbeidsmiljøloven § 15-6). Er du midlertidig ansatt, kan prøvetiden ikke være lengre enn halvparten av ansettelsen – et vikariat på fire måneder kan altså ha høyst to måneders prøvetid. Den regelen har gjeldt siden 1. juli 2024.

Prøvetid må ikke blandes sammen med midlertidig ansettelse. Du kan være fast ansatt med prøvetid. Du kan også være midlertidig ansatt og samtidig ha prøvetid, hvis dette er avtalt.

Det at du er i prøvetid, betyr heller ikke at arbeidsgiver kan se bort fra vanlige regler ved sykdom. Sykefravær skal håndteres på en ryddig måte, og du har fortsatt krav på korrekt behandling som arbeidstaker.

Har du rett til sykepenger i prøvetiden?

Ja, du kan ha rett til sykepenger i prøvetiden. Prøvetid er ikke et unntak fra sykepengereglene. Hvis du er arbeidsufør på grunn av egen sykdom eller skade, taper inntekt, har tilstrekkelig opptjeningstid og dokumenterer fraværet riktig, kan sykepenger være aktuelt.

Dette gjelder både ved kortvarig og mer langvarig sykdom. Ved kortvarig sykdom er arbeidsgiverperioden ofte det mest praktiske spørsmålet. Ved lengre sykefravær kan Nav etter hvert bli involvert.

Hvis du er usikker på om du fyller grunnvilkårene, kan du lese mer i artikkelen hvem har rett til sykepenger.

Fireukersregelen er ofte det viktigste punktet

Det vanligste problemet ved sykdom i prøvetiden er at sykdommen kommer tidlig. Som hovedregel må du ha vært i arbeid i minst fire uker før du ble arbeidsufør for å ha rett til sykepenger.

Det finnes egentlig to fireukersregler, og det er her mange nyansatte går seg vill:

• Overfor Nav må du ha vært i arbeid i minst fire uker – 28 dager – rett før du ble arbeidsufør (folketrygdloven § 8-2). Det trenger ikke være hos samme arbeidsgiver. Perioder med dagpenger, sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger og pleiepenger teller som arbeid. Arbeidsavklaringspenger gjør det ikke.
• Overfor arbeidsgiveren må du ha vært ansatt hos akkurat denne arbeidsgiveren i minst fire uker for at den skal betale de første 16 dagene (§ 8-18).

Hvis du har jobbet i prøvetiden i mer enn fire uker, er dette vilkåret ofte oppfylt. Hvis du blir syk etter bare noen få dager eller etter to uker, kan situasjonen bli vanskeligere.

Dette betyr ikke at prøvetid gir dårligere sykepengerett enn ellers. Det betyr bare at mange i prøvetid er tidlig i arbeidsforholdet, og da blir opptjeningstid et praktisk spørsmål.

Du kan lese mer om dette i artikkelen om opptjeningstid for sykepenger og hvor lenge du må ha jobbet.

Hva hvis du blir syk før fire uker har gått?

Hvis du blir syk før du har jobbet lenge nok, kan du mangle rett til sykepenger fra arbeidsgiver. Dette kan komme overraskende på mange, særlig hvis arbeidsavtalen er signert og jobben allerede er i gang.

Det er likevel ikke datoen du signerte arbeidsavtalen som teller, og heller ikke nødvendigvis den første dagen du møtte på jobb. Ifølge Navs rundskriv regnes arbeidsforholdet som påbegynt fra ansettelsesdatoen, altså fra den dagen du har krav på lønn. Signerer du i august og er ansatt fra 1. september, begynner telleren 1. september.

Har du jobbet hos en annen arbeidsgiver rett før du startet i den nye jobben, kan situasjonen være mer sammensatt. Da bør du ikke automatisk gå ut fra at du står uten rettigheter. Gikk du rett fra én jobb til en annen, kan du ha oppfylt Navs fireukerskrav selv om du bare har vært noen dager i den nye jobben. Da er det Nav, ikke den nye arbeidsgiveren, som betaler sykepenger fra første dag (§ 8-17 første ledd bokstav b).

Hvis du blir syk svært tidlig i ny jobb, bør du kontakte arbeidsgiver og eventuelt Nav for å avklare hva som gjelder. Det er bedre å få et tydelig svar tidlig enn å vente på en utbetaling som kanskje ikke kommer.

Arbeidsgiverperioden i prøvetiden

Arbeidsgiverperioden er den første delen av sykefraværet der arbeidsgiver normalt betaler sykepenger. For at arbeidsgiver skal ha plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden, må du som hovedregel ha vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst fire uker.

Dette er et viktig punkt i prøvetiden. Du kan være reelt ansatt, men likevel ha for kort ansettelsestid til at arbeidsgiver må betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Har du tidligere vært ansatt hos den samme arbeidsgiveren og ble ansatt på nytt innen to uker, regnes den forrige ansettelsen med (§ 8-18 andre ledd).

Hvis du har jobbet lenge nok, skal ikke prøvetiden i seg selv hindre arbeidsgiverperioden. Da vurderes sykefraværet på vanlig måte, med krav til dokumentasjon og melding til arbeidsgiver.

Les gjerne mer om arbeidsgivers plikter ved sykefravær i arbeidsgiverperioden hvis du vil forstå hvem som betaler i starten av sykefraværet.

Kan du bruke egenmelding i prøvetiden?

Ikke helt fra starten av et nytt arbeidsforhold. Loven krever at du har vært ansatt i minst to måneder før du kan bruke egenmelding (§ 8-24). Før det må du ha sykmelding fra lege fra første fraværsdag hvis du skal ha sykepenger.

Dette er en vanlig kilde til misforståelser. Mange tenker at egenmelding bare handler om å gi beskjed om sykdom. Men egenmelding er også en bestemt form for dokumentasjon, og den kan bare brukes når vilkårene er oppfylt.

Legg merke til at de to fristene ikke er like. Har du vært ansatt i fem uker, har du krav på sykepenger fra arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden, men du kan ikke dokumentere fraværet med egenmelding ennå. Reglene for egenmelding som nyansatt er de samme i prøvetiden som ellers.

Hvis du er ny i jobben og blir syk, bør du derfor spørre arbeidsgiver hvordan fraværet skal dokumenteres. De første to månedene må du regne med å kontakte lege og få sykmelding, selv om fraværet er kort.

Du kan lese mer om reglene i artikkelen om egenmelding ved kortvarig sykefravær.

Hva hvis du har byttet jobb?

Mange er i prøvetid fordi de nettopp har byttet jobb. Da kan sykepenger bli mer komplisert enn hvis du har vært lenge hos samme arbeidsgiver.

Hvis du gikk direkte fra én jobb til en annen, kan det være relevant at du allerede var i arbeid før du startet i den nye stillingen. Hvis du derimot hadde et opphold uten arbeid mellom jobbene, kan det påvirke vurderingen.

Tenk deg en snekker på 34 år som slutter i et byggefirma fredag og begynner i et nytt mandag. Etter ti dager i den nye jobben brekker han håndleddet. Den nye arbeidsgiveren har ingen plikt til å betale arbeidsgiverperioden, fordi han ikke har vært ansatt der i fire uker. Men han har vært i arbeid i langt mer enn fire uker til sammen, så Nav betaler sykepenger fra første sykmeldingsdag.

Inntekten kan også ha endret seg. Kanskje har du gått opp i lønn, ned i lønn, byttet stillingsprosent eller fått en mer uregelmessig arbeidstid. Da kan både retten til sykepenger og beregningen bli mer praktisk krevende.

Dette er nærmere forklart i artikkelen sykepenger når du nylig har byttet jobb eller gått opp eller ned i stilling.

Kan arbeidsgiver si deg opp fordi du blir syk i prøvetiden?

Sykdom i prøvetiden kan være en ubehagelig situasjon. Mange er redde for å virke upålitelige, miste jobben eller få et dårlig forhold til arbeidsgiver før arbeidsforholdet egentlig har kommet i gang.

Prøvetid gir arbeidsgiver noe større adgang til å vurdere om du passer til arbeidet, men sykdom alene bør ikke behandles som om du ikke duger i jobben. Arbeidsmiljøloven § 15-6 sier at en oppsigelse i prøvetiden må være begrunnet i din tilpasning til arbeidet, din faglige dyktighet eller din pålitelighet. Sykdom er ikke nevnt blant disse grunnene. Det er forskjell på lovlig vurdering av tilpasning til arbeidet og en reaksjon bare fordi du har vært syk.

Hvis arbeidsgiver tar opp oppsigelse, forlengelse av prøvetid eller andre alvorlige konsekvenser etter sykefravær, bør du be om en tydelig begrunnelse. Hva mener arbeidsgiver er problemet? Handler det om fraværet, arbeidsevnen, kvalifikasjoner, tilpasning til stillingen eller noe annet?

Ved konflikt bør du ikke nøye deg med muntlige antydninger. Be om skriftlig informasjon, ta vare på kommunikasjon og vurder å kontakte tillitsvalgt, fagforening, verneombud eller annen rådgiver. Hvordan oppsigelsesvernet ved sykdom virker, og hvilke frister du har hvis du vil protestere, er nyttig å kjenne til før et eventuelt drøftingsmøte.

Kan prøvetiden forlenges hvis du er syk?

Ja, men bare på bestemte vilkår. Arbeidsgiver kan forlenge prøvetiden med like lang tid som du har vært borte (arbeidsmiljøloven § 15-6 fjerde ledd). Det krever to ting: at du ble skriftlig orientert om denne muligheten da du ble ansatt, og at arbeidsgiveren skriftlig gir deg beskjed om forlengelsen før prøvetiden går ut. Fravær som arbeidsgiveren selv har skyld i, kan ikke gi forlengelse.

Poenget med en slik regel er at arbeidsgiver faktisk skal få en reell prøvetid der du er til stede i arbeid. Hvis du er borte mye av prøvetiden, kan arbeidsgiver mene at det ikke har vært mulig å vurdere arbeidet ditt godt nok.

Dette betyr ikke at arbeidsgiver fritt kan forlenge prøvetiden uten grunn. Forlengelsen kan ikke være lengre enn fraværet. Hvis dette blir aktuelt, bør du be om skriftlig forklaring på hva som forlenges, hvor lenge og med hvilket grunnlag – og sjekke arbeidsavtalen for om forlengelse faktisk var nevnt.

Gradert sykmelding i prøvetiden

Hvis du ikke kan jobbe fullt, men likevel kan jobbe noe, kan gradert sykmelding være aktuelt også i prøvetiden. Da jobber du en del og er sykmeldt resten.

Dette kan være en god løsning hvis arbeidsgiver kan tilrettelegge og sykdommen gjør det mulig å utføre noen oppgaver. For eksempel kan du jobbe kortere dager, ha færre vakter eller slippe de mest belastende arbeidsoppgavene i en periode.

Samtidig må løsningen være realistisk. I prøvetiden kan det være ekstra krevende hvis du ennå ikke kan arbeidsoppgavene godt, ikke har kommet inn i rutinene eller fortsatt trenger opplæring. Da må arbeidsgiver og arbeidstaker være tydelige på hva som faktisk er mulig.

Les mer i artikkelen om gradert sykmelding og hvordan delvis sykmelding fungerer i praksis.

Hva hvis arbeidsgiver bestrider sykefraværet?

Noen ganger kan arbeidsgiver stille spørsmål ved sykefraværet. Det kan handle om dokumentasjon, tidspunktet for fraværet, om du har rett til egenmelding, eller om arbeidsgiver mener vilkårene for sykepenger ikke er oppfylt.

Hvis arbeidsgiver bestrider sykefraværet, bør du forsøke å få klarhet i hva uenigheten gjelder. Det er stor forskjell på at arbeidsgiver mener egenmelding ikke kan brukes, og at arbeidsgiver mener sykdommen ikke gir rett til fravær.

Du bør sørge for at fraværet er dokumentert riktig. Hvis egenmelding ikke er nok, kan sykmelding fra lege være nødvendig. Ta vare på skriftlig kommunikasjon, og be om en konkret forklaring hvis arbeidsgiver nekter å betale sykepenger.

Se også artikkelen om hva som skjer når arbeidsgiver bestrider sykefraværet.

Sykepenger fra Nav i prøvetiden

Hvis sykefraværet varer ut over arbeidsgiverperioden, kan Nav bli ansvarlig for sykepenger videre, dersom vilkårene er oppfylt. Prøvetid i arbeidsavtalen er ikke i seg selv avgjørende for Navs vurdering.

Nav vil blant annet se på arbeidsuførhet, inntektsgrunnlag, opptjeningstid og dokumentasjon. Arbeidsgiver må normalt sende nødvendige opplysninger, blant annet inntektsmelding, når Nav skal beregne sykepenger.

Hvis inntektsmeldingen mangler eller er feil, kan utbetalingen bli forsinket eller feil. Dette kan være ekstra frustrerende i en ny jobb, der inntekt, stillingsprosent og startdato nylig har endret seg.

Du kan lese mer om dette i artikkelen om inntektsmelding til Nav og hva som skjer hvis den mangler.

Hvordan beregnes sykepenger i prøvetiden?

Sykepenger i prøvetiden beregnes ut fra inntekten og arbeidsforholdet ditt. Hvis du har fast månedslønn, er beregningen ofte mer oversiktlig. Hvis lønnen varierer, kan det bli mer komplisert.

Normalt bruker Nav snittet av lønnen de tre siste kalendermånedene før du ble syk. Har du vært i jobben så kort tid at det ikke er rapportert lønn for tre hele måneder, bruker Nav den kortere perioden (§ 8-28 tredje ledd bokstav b). Var du ansatt fra midten av en måned, regnes den første måneden om til en hel månedslønn.

Dette kan gjelde hvis du jobber turnus, har timelønn, får tillegg, har provisjon, eller har startet i en stilling der lønnen ikke har rukket å stabilisere seg. Da kan det oppstå spørsmål om hva som skal regnes som vanlig inntekt.

Har du nylig gått opp eller ned i stilling, byttet fra deltid til heltid, eller fått ny lønn, bør du kontrollere at arbeidsgiver sender riktige opplysninger til Nav.

For en bredere forklaring kan du se artikkelen om hvordan sykepenger beregnes for vanlige arbeidstakere.

Hva hvis du er midlertidig ansatt med prøvetid?

En midlertidig ansatt kan også ha rett til sykepenger, hvis vilkårene er oppfylt. Det at arbeidsforholdet har en sluttdato, betyr ikke automatisk at du står uten sykepengerett.

Det som kan gjøre situasjonen mer praktisk krevende, er hvis arbeidsforholdet er kort. Hvis du blir syk tidlig, kan fireukersregelen bli et problem. Hvis du blir syk nær slutten av arbeidsforholdet, kan det oppstå spørsmål om inntektstap og videre rettigheter.

Du bør også være oppmerksom på at sykefravær ikke forlenger en midlertidig kontrakt. Hvis kontrakten utløper etter avtalen, må videre rettigheter vurderes ut fra situasjonen da arbeidsforholdet avsluttes. Var ansettelsen avtalt til under seks måneder, bruker Nav lønnen din bare fram til den avtalte sluttdatoen – deretter må du kunne dokumentere at du faktisk taper inntekt (§ 8-30 fjerde ledd). Mer om dette står i gjennomgangen av sykepenger ved vikariat og midlertidig ansettelse.

Hva hvis du har timelønn eller vakter?

Hvis du har timelønn eller vaktbasert arbeid i prøvetiden, bør du være ekstra nøye med dokumentasjon. Det kan være viktig å vise hvilke vakter du skulle ha jobbet, og hvilken inntekt du faktisk mister.

For en person med fast månedslønn er inntektstapet ofte klart. For en person med vakter, ekstratimer eller varierende arbeidstid kan det være mer uklart. Da kan vaktplan, arbeidsavtale, lønnsslipper og tidligere arbeidstid bli viktige.

Hvis du ikke hadde avtalte vakter, kan sykepenger bli vanskeligere å vurdere. Sykepenger skal erstatte inntekt du mister på grunn av sykdom, ikke inntekt du kanskje kunne ha fått. Reglene for tilkallingsvikarer og deltidsansatte forklarer hvordan Nav regner når vaktene varierer.

Hva bør du gjøre hvis du blir syk i prøvetiden?

Det første du bør gjøre, er å melde fra til arbeidsgiver så tidlig som mulig. Følg rutinene på arbeidsplassen, og si fra på den måten arbeidsgiver krever.

Deretter bør du avklare om du kan bruke egenmelding, eller om du trenger sykmelding fra lege. Hvis du er helt ny i jobben, bør du ikke anta at egenmelding er nok.

Du bør også notere deg ansettelsesdatoen, hvor lenge du har vært ansatt, hvilke dager du skulle ha jobbet, og om du har hatt tidligere arbeid rett før denne jobben. Disse opplysningene kan bli viktige hvis det oppstår spørsmål om opptjeningstid eller sykepenger.

• Gi beskjed til arbeidsgiver tidlig.
• Avklar om egenmelding kan brukes.
• Skaff sykmelding hvis det er nødvendig.
• Ta vare på arbeidsavtale, vaktplaner og lønnsslipper.
• Spør arbeidsgiver skriftlig hvis sykepenger blir avvist.
• Kontakt Nav hvis saken gjelder sykepenger fra Nav eller du er usikker på rettighetene dine.

Vanlige misforståelser om sykepenger i prøvetiden

En vanlig misforståelse er at man ikke har rett til sykepenger i prøvetiden. Det stemmer ikke som generell regel. Prøvetid fjerner ikke sykepengeretten.

En annen misforståelse er at man alltid har rett til sykepenger fra første arbeidsdag. Det stemmer heller ikke. Opptjeningstid kan være avgjørende, særlig hvis du blir syk tidlig i arbeidsforholdet.

Noen tror også at arbeidsgiver kan si deg opp uten videre fordi du blir syk i prøvetiden. Sykdom kan gjøre situasjonen vanskelig, men arbeidsgiver må fortsatt forholde seg til vanlige regler og saklige begrunnelser.

En fjerde misforståelse er at sykmelding automatisk løser alt. Sykmelding dokumenterer sykdom, men sykepenger krever også at de øvrige vilkårene er oppfylt.

Når bør du be om hjelp?

Du bør be om hjelp hvis arbeidsgiver nekter å betale sykepenger uten tydelig forklaring, hvis du blir truet med oppsigelse på grunn av sykefravær, eller hvis du er usikker på om du har opptjent rettigheter.

Du bør også be om hjelp hvis du har blitt syk kort tid etter jobbstart og samtidig har hatt et annet arbeidsforhold rett før. Da kan vurderingen være mer sammensatt enn arbeidsgiver først legger til grunn.

Tillitsvalgt, fagforening, verneombud, Nav eller juridisk rådgiver kan være aktuelle steder å henvende seg, avhengig av hva saken gjelder. Nav kontaktsenter har telefon 55 55 33 33 (hverdager kl. 9–15). Det viktigste er å få klarhet i om problemet handler om dokumentasjon, opptjeningstid, arbeidsgiverperioden, utbetalingen fra Nav eller selve arbeidsforholdet.

Sykepenger i prøvetiden handler derfor sjelden om prøvetiden alene. Det handler om en kombinasjon av arbeid, sykdom, opptjeningstid, dokumentasjon og betaling. Når de punktene avklares tidlig, blir det også lettere å vite om du har samme sykepengerett som andre ansatte i praksis.