Kan du trene når du er sykmeldt? Det som er lov, lurt og lett å misforstå

Det er ikke forbudt å trene eller være aktiv når du er sykmeldt, og for mange er det en del av veien tilbake. Det som avgjør, er om aktiviteten passer med det sykmeldingen sier om hva du ikke kan – og det bør du avklare med legen før det blir et spørsmål fra arbeidsgiveren eller Nav.

Ja, du kan trene når du er sykmeldt. Det finnes ingen regel i folketrygdloven om at du må holde deg hjemme eller i ro, og mange sykmeldte får beskjed av legen om å være i aktivitet. Det loven krever, er at du er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Spørsmålet er derfor ikke om du trener, men om det du gjør, passer med det sykmeldingen sier at du ikke klarer. Nav nevner selv «aktiviteter som tilsier at du hadde klart å jobbe» som et eksempel på noe som kan gi arbeidsgiveren grunn til å tvile på sykmeldingen. Det er den grensen denne artikkelen handler om.

Sykmelding handler om arbeidsevne, ikke husarrest

Etter folketrygdloven § 8-4 gis sykepenger til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Navs rundskriv understreker at vurderingen tar utgangspunkt i funksjonen din – hva du kan og ikke kan gjøre – og at nedsatt funksjon bare teller når den påvirker evnen til å arbeide. Sykepengene skal erstatte inntekten du mister fordi du ikke kan jobbe, ikke regulere resten av livet ditt.

Det betyr at en snekker med skulderskade kan gå lange turer, og at en sykepleier med en kneoperasjon bak seg kan trene på ergometersykkel med fysioterapeuten. Ingen av delene sier noe om at de kunne gjort jobben sin. Sykmeldingen er heller ingen husarrest – du må ikke være hjemme når du er sykmeldt, så lenge det du gjør, passer med sykdommen.

De første 8–12 ukene vurderes arbeidsuførheten som regel opp mot jobben du er sykmeldt fra. Senere er hovedregelen at du må være ute av stand til annet arbeid også. Jo lenger sykmeldingen varer, jo mer kan altså det du ellers klarer, få betydning. Mer om hvordan Nav vurderer dette, står i forklaringen av arbeidsuførhet.

Når aktivitet kan skape problemer

Det er ikke aktiviteten i seg selv, men sammenhengen som kan bli et problem. Disse situasjonene er de vanligste:

• Aktiviteten krever det samme som jobben. Er du sykmeldt fra et fysisk tungt arbeid på grunn av ryggen, og samtidig bærer tungt på en dugnad eller spiller fotballkamp, er det vanskelig å forklare.
• Prestasjoner og konkurranser. Et maraton eller en lang fjelltur i en periode der sykmeldingen sier at du ikke tåler belastning, kan få både arbeidsgiveren og Nav til å stille spørsmål.
• Aktivitet legen ikke vet om. Det er legen som vurderer arbeidsevnen din. Gjør du noe som ikke stemmer med det legen har lagt til grunn, er det sykmeldingen som svekkes.
• Reiser for å trene eller gå på ski. Utenfor EØS gjelder egne regler, og en reise som hindrer avtalt oppfølging, kan stanse sykepengene.

Arbeidsgiveren betaler de første 16 dagene og kan bestride fraværet i den perioden. Etterpå er det Nav som vurderer. Det beste forsvaret er at legen har vurdert aktiviteten på forhånd.

Trening som en del av behandlingen

For mange er trening ikke noe som må forsvares, men noe legen eller fysioterapeuten har bedt om. Da hjelper det at det står et sted. Sykmeldingen kan inneholde innspill fra legen om hva som kan øke muligheten for å være i arbeid, og oppfølgingsplanen med arbeidsgiveren kan beskrive hva du gjør for å komme tilbake.

Plikten går også den andre veien. Etter § 8-8 må du ta imot tilbud om behandling og rehabilitering – det er kjernen i medvirkningsplikten. Navs rundskriv sier at rehabilitering blant annet kan omfatte treningsopplegg, opptrening og egentreningsopplegg som skal bedre funksjons- og arbeidsevnen. Nekter du uten rimelig grunn å ta imot slike tilbud, kan retten til sykepenger falle bort.

Hvilken trening som er riktig for deg, er et medisinsk spørsmål. Det avgjør du sammen med legen eller fysioterapeuten, og helsenorge.no har råd om fysisk aktivitet ved ulike sykdommer.

Tre misforståelser

«Trening teller som aktivitet for Nav.» Nei. Aktivitetskravet ved åtte uker handler om arbeidsrelatert aktivitet. Ifølge rundskrivet er plikten oppfylt bare når du er i gradert arbeid, i et arbeidsrettet tiltak, friskmeldt til arbeidsformidling eller får reisetilskudd. Trening på fritiden er bra for mange, men oppfyller ikke aktivitetskravet.

«Jeg får sykepenger for dagen jeg trener med fysioterapeut.» Bare unntaksvis. Egentrening – også etter instruksjon fra fysioterapeut – regnes ikke som behandling. Trening sammen med helsepersonell kan være behandling, men gir bare rett til sykepenger for dagen hvis virkningen gjør at du ikke kan jobbe noe den dagen, og timen ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Det er reglene for enkeltstående behandlingsdager.

«Klarer jeg å trene, må jeg friskmelde meg.» Heller ikke det. Mange kan trene en time om dagen uten å kunne jobbe en full dag. Men klarer du mer enn sykmeldingen forutsetter, er det et godt tegn – og en grunn til å snakke med legen om gradert sykmelding. Du kan også begynne å jobbe før sykmeldingen er ute uten å be legen om friskmelding. Da avtaler du det med arbeidsgiveren og opplyser om det i søknaden.

To eksempler

Tenk deg en butikkmedarbeider på 38 år som er 100 prosent sykmeldt for en prolaps. Fysioterapeuten har satt opp et treningsprogram, og legen har anbefalt daglige turer. Hun går tur hver dag og trener tre ganger i uka med fysioterapeuten. Det er i tråd med behandlingen, og det står i journalen. Etter fem uker går hun over til 50 prosent sykmelding med lettere oppgaver i butikken.

Tenk deg så en lagerarbeider på 44 år som er sykmeldt for en skulderskade fordi han ikke kan løfte. I samme periode hjelper han en kamerat med å bære materialer til et hyttebygg i flere helger. Det er ikke forbudt å hjelpe en venn, men det han gjør, er nettopp det sykmeldingen sier at han ikke kan. Hører arbeidsgiveren om det, kan arbeidsgiveren bestride sykefraværet, og Nav kan vurdere om vilkårene er oppfylt. Hadde han i stedet tatt det opp med legen, kunne han kanskje fått en gradert sykmelding med tilrettelagte oppgaver på lageret – og unngått hele problemet.

Når helsen er psykisk

Er du sykmeldt med depresjon eller angst eller andre psykiske plager, er aktivitet ofte en del av behandlingen. En som er sykmeldt for depresjon, kan klare en treningstime eller en kaffe med venner, men ikke åtte timer med ansvar, tidsfrister og konflikter. Det er ikke en motsetning. Rundskrivet vurderer funksjon opp mot de konkrete arbeidsoppgavene, og legen bør beskrive hva det er ved jobben du ikke klarer.

Har du tanker om å skade deg selv, kontakt fastlegen eller legevakten på 116 117. Ved akutt fare, ring 113. Du kan også ringe Mental Helses hjelpetelefon på 116 123.

Det viktigste å huske

Vær åpen, ikke forsiktig. Det er legen som vurderer arbeidsevnen, arbeidsgiveren som avgjør de første 16 dagene, og Nav som avgjør resten. Aktivitet som er avklart og beskrevet, er sjelden et problem. Aktivitet ingen kjente til, og som ligner det du er sykmeldt fra, kan bli det. Mistenker Nav at noen får sykepenger de ikke har krav på, kan det ende i en kontrollsak om trygdemisbruk.