Når Nav stanser sykepengene underveis – og hvordan du får dem tilbake

Nav kan stanse sykepengene underveis hvis vilkårene ikke lenger er oppfylt, eller hvis du ikke oppfyller aktivitets- eller medvirkningsplikten. Før det skjer, skal du få et forhåndsvarsel med en frist – og svarer du på det i tide, kan stansen ofte unngås.

Nav kan stanse sykepengene midt i et sykefravær, men ikke uten forvarsel. Har du fått sykepenger og Nav mener at vilkårene ikke lenger er oppfylt, skal Nav først sende deg et forhåndsvarsel med begrunnelse og en frist for å svare (forvaltningsloven § 16). Retten skal som hovedregel ikke falle bort før datoen som står i varselet. Gjelder stansen aktivitets- eller medvirkningsplikten, er den midlertidig: Begynner du å medvirke eller kommer i aktivitet igjen, kan utbetalingen gjenopptas. Det viktigste du kan gjøre, er derfor å ta varselet på alvor og svare før fristen.

Forhåndsvarselet: dette er din sjanse

Navs rundskriv kaller stans av sykepenger «et alvorlig skritt» og stiller strenge krav til prosessen. Varselet skal være skriftlig, ha en konkret begrunnelse og en bestemt frist. Sendes det digitalt, skal du få beskjed om at det ligger der – men et brev på nav.no blir lett liggende hvis du ikke følger med.

Varselet sier hva Nav mener mangler. Svarer du med det som mangler før fristen – en legeerklæring, en bekreftelse fra arbeidsgiveren, deltakelse i et møte – skal sykepengene ikke stanses. Svarer du ikke, fatter Nav vedtak om stans når fristen er ute.

Grunnene til at Nav stanser

Aktivitetsplikten ved åtte uker

Senest når du har vært sykmeldt i åtte uker, skal du være i arbeidsrelatert aktivitet (folketrygdloven § 8-8 andre ledd). Det betyr ikke nødvendigvis full jobb – gradert sykmelding eller tilrettelagte oppgaver er vanlige løsninger. Er du fortsatt 100 prosent sykmeldt etter åtte uker uten aktivitet, må legen dokumentere at medisinske grunner er til hinder (§ 8-7 syvende ledd).

Det finnes bare to unntak fra aktivitetsplikten:

• at medisinske grunner klart er til hinder for aktivitet, eller
• at arbeidsrelatert aktivitet ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen.

Det første unntaket må legen dokumentere. Det andre må arbeidsgiveren dokumentere overfor Nav, i oppfølgingsplanen. Ifølge rundskrivet kan du ikke vise til en «rimelig grunn» for å slippe aktivitetsplikten – bare disse to unntakene teller for aktivitetskravet ved åtte uker.

Medvirkningsplikten

Du har plikt til å gi opplysninger om funksjonsevnen din til arbeidsgiveren og Nav, bidra til tilrettelegging og utprøving, medvirke til oppfølgingsplanen og delta i dialogmøter (§ 8-8 første ledd). Du trenger ikke fortelle arbeidsgiveren diagnosen. Nekter du «uten rimelig grunn», kan sykepengene stanses (§ 8-8 tredje ledd).

Hva som er en rimelig grunn, vurderes konkret: hvor belastende plikten er for deg, hva den kan gi av resultater, og om helsen eller praktiske hindringer gjør det ekstra vanskelig. Rundskrivet viser til saker der ubehag, en viss grad av angst og konflikt med arbeidsgiveren ikke var nok til å slippe dialogmøter – blant annet fordi den sykmeldte kunne ha med seg en støtteperson. Kvier du deg for et møte, er det derfor bedre å si ifra om hva som gjør det vanskelig og be om tilpasning, enn å la være å møte. Se aktivitetsplikt og medvirkningsplikt.

Nav mener du ikke lenger er arbeidsufør

Vilkårene må være oppfylt hele tiden, også lenge etter at sykmeldingen startet. Nav vurderer løpende om arbeidsuførheten fortsatt klart skyldes sykdom (§ 8-4). To situasjoner går igjen:

• Yrkesuførhet etter 8–12 uker. Er du bare ute av stand til å gjøre din egen jobb, godtar Nav det som hovedregel de første 8 til 12 ukene. Deretter kreves det som utgangspunkt at du er arbeidsufør i alt arbeid, med unntak blant annet ved ventetid på behandling og klare utsikter til å komme tilbake.
• Nav er i tvil om sykmeldingen. Nav har rett og plikt til å overprøve sykmeldingen når det er tvil, og legger da ofte saken fram for Navs rådgivende lege.

Også her skal du ha forhåndsvarsel før stans. Svaret er som regel en oppdatert erklæring fra legen som beskriver funksjonen din og hvorfor du ikke kan jobbe.

Uriktige opplysninger eller avslått behandling

Nav kan holde tilbake eller stanse ytelsen hvis du mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, holder tilbake viktige opplysninger eller uten rimelig grunn lar være å følge et pålegg om å gi opplysninger (§ 21-7). Ytelsen kan også stanses hvis du uten rimelig grunn nekter behandling eller tiltak (§ 21-8 og § 8-8 tredje ledd). Har du fått for mye utbetalt, kan Nav i tillegg kreve pengene tilbake. Er noe feil i en søknad du har sendt, er det alltid best å rette det selv, så tidlig som mulig.

Pauser som ikke er en sanksjon

Noen ganger stopper utbetalingen uten at det er noen reaksjon mot deg:

Ferie og reiser gir bare et midlertidig opphold, og reglene for sykepenger og ferie avgjør hvor lenge det varer. Maksdato er noe annet: Da er retten brukt opp, og spørsmålet blir hva som skjer når sykepengene tar slutt.

Veien tilbake etter en stans

Er sykepengene stanset fordi du ikke oppfylte aktivitets- eller medvirkningsplikten, kan utbetalingen gjenopptas når du gjør det. Rundskrivet sier at stansen er midlertidig og at den underliggende retten er i behold. Men tre ting er viktige å vite:

1. Sykmeldingen må være sammenhengende. Du må ha godkjente sykmeldinger for hele perioden før, under og etter stansen. Mangler det sykmelding for én dag eller mer, regnes fraværet etterpå som et nytt sykefravær, og retten vurderes på nytt – ofte etter strengere regler (§ 8-47). Fortsett derfor å gå til legen og få sykmelding mens saken pågår, hvis du fortsatt er syk.
2. Du får ikke etterbetalt for stansperioden. Nav betaler ikke for dagene utbetalingen var stanset, selv om du senere oppfyller pliktene.
3. Dagene brukes ikke opp. Stansperioden teller ikke av de 248 sykepengedagene, og maksdato flyttes tilsvarende – på samme måte som ved ferie.

Søknadsfristen gjelder fortsatt: Nav betaler bare for opptil tre måneder før den måneden søknaden kommer fram (§ 22-13). Send søknadene for periodene etter stansen som vanlig.

Ble sykepengene stanset fordi Nav mener du ikke lenger er arbeidsufør, er veien tilbake enten en klage – hvis du mener vurderingen var feil – eller ny dokumentasjon som viser at vilkårene er oppfylt.

Klag på stansen – og be om utsatt iverksetting

Et vedtak om stans er et enkeltvedtak, og du kan klage på stansvedtaket innen seks uker fra det kom fram til deg (§ 21-12). Klagen stanser ikke vedtaket automatisk. Nav kan likevel bestemme at vedtaket ikke skal iverksettes før klagen er avgjort (forvaltningsloven § 42). Det er en kan-regel, så du må be om det, og du bør begrunne hvorfor stansen vil ramme deg hardt før saken er avgjort. Får du medhold, etterbetales sykepengene for perioden.

En klage til Nav-enheten har en forventet saksbehandlingstid på 12 uker, og går saken videre til Nav klageinstans, er anslaget tre måneder til. Står du uten inntekt i mellomtiden, kan du søke økonomisk sosialhjelp fra Nav-kontoret, og eventuelt bostøtte – se bostøtte og andre ytelser ved lav inntekt.

Var det aldri innvilget sykepenger i saken, er det ikke en stans, men et avslag – se avslag på sykepenger.