Trekk i sykepenger (utleggstrekk): hva kan trekkes, og hva kan ikke?

Ja, det kan tas utleggstrekk i sykepenger – fra arbeidsgiveren og fra Nav. Trekket beregnes etter skatt, og du skal beholde det du trenger til livsopphold: fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig, pluss boutgifter.

Hvis du har fått utleggstrekk, kjenner du ofte på to ting samtidig: du vil ha kontroll på økonomien, og du vil slippe ubehagelige overraskelser. Når du så blir sykmeldt, dukker et helt naturlig spørsmål opp: Gjelder trekket også sykepenger, eller stopper det når lønnen stopper?

For de fleste er svaret at utleggstrekk kan følge deg videre, også når inntekten kommer som sykepenger. Samtidig er det flere detaljer som avgjør hvor mye som kan trekkes, hvem som trekker, og hvorfor trekket noen ganger kan endre seg eller “forsvinne” en kort periode.

I denne artikkelen forklarer vi hva som vanligvis kan trekkes i sykepenger, hva som ikke skal trekkes, og hvorfor overgangen fra arbeidsgiver til Nav ofte er det tidspunktet som skaper mest forvirring.

Først: samme regler for utleggstrekk i lønn, sykepenger og feriepenger

Det viktigste å forstå er at det i utgangspunktet er samme lovverk og samme prinsipper som ligger bak utleggstrekk i lønn, utleggstrekk i sykepenger og utleggstrekk i feriepenger. Du “får ikke et nytt sett regler” bare fordi inntekten din skifter navn eller kommer fra en annen utbetaler.

Regelen står i dekningsloven § 2-7. Den gjelder lønn, og den gjelder tilsvarende for pensjon og andre ytelser etter lovgivningen om offentlig trygd. Sykepenger fra arbeidsgiveren – i arbeidsgiverperioden eller når arbeidsgiveren betaler full lønn – er lønn. Sykepenger fra Nav er en trygdeytelse. Begge kan altså trekkes i.

Det som endrer seg, er ofte det praktiske: hvem som utbetaler (arbeidsgiver eller Nav), hvor ofte pengene kommer, og hvordan trekkmeldingen blir fanget opp i systemene.

Hvis du vil lese mer om hvordan utleggstrekk fungerer generelt, kan du finne en oversikt på Namsfogden.com.

Hvem er det som trekker pengene?

Utleggstrekk gjennomføres vanligvis av den som betaler deg penger. Når du får lønn, er det arbeidsgiver som gjennomfører trekket. Når Nav betaler sykepenger direkte til deg, er det Nav som må gjennomføre trekket, forutsatt at de har fått trekkgrunnlaget og melding om utleggstrekk.

Selve trekket er bestemt av namsfogden (tidligere namsmannen, som byttet navn 1. juli 2026), eller av Skatteetaten når kravet gjelder skatt, avgifter eller andre statlige krav. Skatteetaten er innkrevingsmyndighet for statlige krav, også krav fra Nav, fra 1. januar 2026. Det er den som har bestemt trekket, du skal kontakte hvis noe er galt – ikke den som utbetaler.

En vanlig misforståelse er at “trekket følger automatisk med” uten at noe må skje. I praksis må trekkmeldingen være på riktig sted til riktig tid. Det er nettopp her korte avvik kan oppstå.

Hva kan trekkes i sykepenger?

Sykepenger er en løpende inntekt, og kan derfor i mange tilfeller være trekkgrunnlag på samme måte som lønn. Det betyr ikke at det kan trekkes “hva som helst”, men at sykepenger normalt kan inngå når det beregnes hvor mye du skal betale gjennom et utleggstrekk. Trekket regnes av det du får utbetalt etter skattetrekk.

Trekket skal alltid ta hensyn til at du må sitte igjen med penger til nødvendige utgifter. Det handler ikke om at du skal presses helt i bunn, men at det skal trekkes et beløp som er mulig å leve med over tid.

Hvor mye du kan trekkes, vil blant annet avhenge av:

• hvor høy utbetalingen er
• om du har forsørgeransvar
• boutgifter
• andre nødvendige utgifter som kan være relevante i vurderingen
• hvilke satser som legges til grunn for livsopphold

For mange er det nyttig å kjenne til livsoppholdssatsene som brukes som utgangspunkt i vurderingen. De justeres 1. juli hvert år, så sjekk at en oversikt over livsoppholdssatser gjelder riktig periode. Satsene fra 1. juli 2026 står i tabellen under.

Boutgifter kommer i tillegg: husleie, renter og avdrag på boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter og felleskostnader. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes derimot ikke som boutgift – det skal dekkes av satsen. Satsene er et utgangspunkt og kan fravikes etter en konkret vurdering.

Tenk deg en enslig butikkansatt som får 28 000 kroner i sykepenger etter skatt og betaler 10 000 kroner i husleie. Da kan trekket bli inntil 28 000 − (11 388 + 10 000) = 6 612 kroner i måneden. Har hen et barn på åtte år, øker livsoppholdet med 4 835 kroner, og trekket kan bli inntil 1 777 kroner.

Hva kan normalt ikke trekkes, eller skal skjermes?

Selv om sykepenger kan være trekkgrunnlag, finnes det rammer. Utleggstrekk skal ikke settes slik at du sitter igjen uten det som regnes som nødvendig til livsopphold og rimelige boutgifter. Det betyr at det alltid må være en “bunn” igjen som skal dekke vanlige levekostnader.

Noen krav står sterkere enn andre. Gjør du det du evner for å betale kreditorene dine, kan det som hovedregel ikke tas utleggstrekk – men det unntaket gjelder ikke barnebidrag, erstatning for straffbare handlinger, bøter og skatt (dekningsloven § 2-7). Er det flere krav, deler de det samme trekket, og strekker ikke trekket til, går bidrag først, deretter erstatning for straffbar handling, bøter, skatt og offentlige avgifter, og til slutt andre krav (dekningsloven § 2-8).

I tillegg er det viktig å skille mellom to ting:

• Om det kan trekkes i inntekten din (sykepenger kan ofte inngå)
• Hvor mye som kan trekkes (skal ta hensyn til livsopphold og nødvendige utgifter)

En typisk feil er å se på trekket som en fast sum som aldri skal endres. I virkeligheten er det vanlig at trekket justeres når inntekten endrer seg, eller når livssituasjonen endrer seg.

Trekk i feriepenger og trekk i sykepenger: hvorfor oppleves det ulikt?

Reglene bygger på de samme prinsippene, men feriepenger kommer ofte som en større engangsutbetaling. Det gjør at trekket kan oppleves mer dramatisk når feriepengene utbetales, selv om logikken i bunn er den samme.

Ved sykepenger er utbetalingen gjerne løpende. Da føles trekket ofte mer stabilt, men det kan likevel variere hvis Nav betaler i ulike intervaller, eller hvis du får etterbetalinger. En etterbetaling av sykepenger kan for eksempel gjøre at trekket blir høyere i én utbetaling, og mer normalt i neste.

Overgangen fra arbeidsgiver til Nav: der kan det oppstå et midlertidig stopp

De første 16 dagene av en sykefraværsperiode er det vanligvis arbeidsgiver som betaler. Etter det kan Nav overta utbetalingen, enten ved at arbeidsgiver forskutterer og får refusjon, eller ved at Nav betaler direkte. Hvem som utbetaler sykepengene til deg, avgjør også hvem som skal trekke.

Hvis du har utleggstrekk på lønn, er arbeidsgiver vant til å trekke hver måned. Når Nav blir utbetaler, må trekket også “flytte seg” dit. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22 sier at den nye utbetaleren da skal pålegges trekkplikt, og at namsmyndigheten skal vurdere om trekket bør reguleres. Nav ber dessuten arbeidsgiveren om å fylle ut et skjema med trekkopplysninger når den sykmeldte har pålegg om faste trekk.

Hvis dette ikke skjer med én gang, kan du oppleve at trekket uteblir i en kort periode før det kommer i gang igjen hos Nav.

Det er likevel viktig å forstå hva dette egentlig betyr: Det er ikke en “fri” periode, og gjelden blir ikke mindre av at trekket stopper. Det er som regel bare en forsinkelse i informasjonsflyten.

Kan du få problemer hvis trekket uteblir en periode?

Det kommer an på situasjonen, men det er lurt å være realistisk. Hvis du slipper trekk en kort periode fordi overgangen ikke er fanget opp, kan det føles som en lettelse der og da. Samtidig står gjelden der fortsatt, og nedbetalingen tar lengre tid jo flere måneder som går uten trekk.

For noen kan det også gi en falsk trygghet, der man tror trekket er avsluttet, og så kommer det tilbake igjen plutselig. Det er ofte da man får den største økonomiske smellfølelsen, fordi man har rukket å disponere pengene som om de var “frie”.

Hvis du vet at Nav skal overta utbetalingen og du er avhengig av forutsigbarhet, kan det derfor være smart å planlegge som om trekket fortsetter, selv om du ser at det ikke ble trukket i første Nav-utbetaling. Du kan også selv gi beskjed til den som har tatt utlegget om at Nav har overtatt utbetalingen.

Typiske årsaker til at trekket blir annerledes når du er sykmeldt

Det er flere vanlige forklaringer på at trekket endrer seg, og de fleste handler om endret inntekt og endret utbetaler:

• Inntekten blir lavere: Sykepenger kan være lavere enn lønn, for eksempel når lønnen er over 6G-grensen på 819 294 kroner i året (fra 1. mai 2026), eller når du er gradert sykmeldt og bare får sykepenger for en del av stillingen. Da kan trekket bli redusert.
• Utbetalingen blir ujevn: Etterbetalinger eller delutbetalinger kan gi variasjon.
• Trekkflyt mellom arbeidsgiver og Nav: Trekket må i praksis treffe riktig utbetaler.
• Endringer i livssituasjon: Barn, samlivsbrudd, flytting, høyere boutgifter eller andre endringer kan påvirke vurderingen av livsopphold.
• Nav trekker for egne krav: Har du fått et vedtak om feilutbetaling fra Nav, kan kravet innkreves ved trekk i fremtidige ytelser (folketrygdloven § 22-15).

Det er også vanlig at folk først oppdager at trekket er feil eller mangler når de ser nettobeløpet på konto. Da blir det fort en jakt på “hvem som har gjort feil”, mens det egentlig handler om at trekkmeldingen ikke har fulgt utbetalerbyttet fort nok.

Hva bør du gjøre hvis du mener trekket er feil?

Hvis du mener trekket er for høyt, eller at du ikke sitter igjen med nok til nødvendige utgifter, er det viktig å ta det på alvor. Utleggstrekk skal ikke settes slik at du ikke har penger til å leve. Samtidig er det sjelden lurt å vente lenge, fordi økonomien ofte blir vanskeligere jo mer tid som går. Du kan selv be namsfogden eller Skatteetaten om å regulere trekket når forholdene har endret seg – og en sykmelding som gir lavere inntekt, er en slik endring.

Det kan være smart å samle det grunnlaget du har før du tar kontakt, for eksempel:

• siste lønnsslipp før sykmelding
• utbetalingsoversikt for sykepenger
• husleie/boliglån og andre faste utgifter
• informasjon om forsørgeransvar

Hvis trekket plutselig forsvinner helt ved overgang til Nav, kan det også være lurt å være oppmerksom på at dette ofte er midlertidig. Noen velger å sette av det de “slapp å trekke” på en bufferkonto, nettopp for å unngå at et senere trekk skaper trøbbel i en allerede sårbar periode.

En praktisk måte å tenke på utleggstrekk når du blir sykmeldt

Det er lett å bli stresset når inntekten endrer seg og du samtidig har trekk. Mange får en følelse av at alt blir uoversiktlig på en gang. En mer nyttig måte å se det på, er å dele det i to spørsmål:

• Hvem utbetaler pengene akkurat nå – arbeidsgiver eller Nav?
• Er trekket tilpasset den inntekten du faktisk har nå, slik at du sitter igjen med nok til livsopphold?

Hvis du har kontroll på de to punktene, faller mye på plass. Da er det lettere å forstå hvorfor trekket kan endre seg litt i overgangen, hvorfor det kan komme en justering etter en etterbetaling, og hvorfor noen opplever et kort opphold før trekket fanges opp igjen.

For mange handler det til slutt mest om forutsigbarhet: å vite at trekket ikke “tar mer enn det skal”, men heller ikke å bli overrasket den måneden trekket plutselig kommer tilbake etter en periode uten. Når du vet at overgangen fra arbeidsgiver til Nav kan gi et kort hakk, blir det lettere å planlegge økonomien gjennom sykefraværet uten å føle at du må gjette deg frem. Hvordan selve namsfogdens trekk i sykepenger fastsettes, og hva du kan gjøre for å få det ned, henger tett sammen med dette.