Hvis du har fått utleggstrekk, kjenner du ofte på to ting samtidig: du vil ha kontroll på økonomien, og du vil slippe ubehagelige overraskelser. Når du så blir sykmeldt, dukker et helt naturlig spørsmål opp: Gjelder trekket også sykepenger, eller stopper det når lønnen stopper?

For de fleste er svaret at utleggstrekk kan følge deg videre, også når inntekten kommer som sykepenger. Samtidig er det flere detaljer som avgjør hvor mye som kan trekkes, hvem som trekker, og hvorfor trekket noen ganger kan endre seg eller “forsvinne” en kort periode.

I denne artikkelen forklarer vi hva som vanligvis kan trekkes i sykepenger, hva som ikke skal trekkes, og hvorfor overgangen fra arbeidsgiver til NAV ofte er det tidspunktet som skaper mest forvirring.

Først: samme regler for utleggstrekk i lønn, sykepenger og feriepenger

Det viktigste å forstå er at det i utgangspunktet er samme lovverk og samme prinsipper som ligger bak utleggstrekk i lønn, utleggstrekk i sykepenger og utleggstrekk i feriepenger. Du “får ikke et nytt sett regler” bare fordi inntekten din skifter navn eller kommer fra en annen utbetaler.

Det som endrer seg, er ofte det praktiske: hvem som utbetaler (arbeidsgiver eller NAV), hvor ofte pengene kommer, og hvordan trekkmeldingen blir fanget opp i systemene.

Hvis du vil lese mer om hvordan utleggstrekk fungerer generelt, kan du finne en oversikt på Namsfogden.com.

Hvem er det som trekker pengene?

Utleggstrekk gjennomføres vanligvis av den som betaler deg penger. Når du får lønn, er det arbeidsgiver som gjennomfører trekket. Når NAV betaler sykepenger direkte til deg, er det NAV som må gjennomføre trekket, forutsatt at de har fått trekkgrunnlaget og melding om utleggstrekk.

En vanlig misforståelse er at “trekket følger automatisk med” uten at noe må skje. I praksis må trekkmeldingen være på riktig sted til riktig tid. Det er nettopp her korte avvik kan oppstå.

Hva kan trekkes i sykepenger?

Sykepenger er en løpende inntekt, og kan derfor i mange tilfeller være trekkgrunnlag på samme måte som lønn. Det betyr ikke at det kan trekkes “hva som helst”, men at sykepenger normalt kan inngå når det beregnes hvor mye du skal betale gjennom et utleggstrekk.

Trekket skal alltid ta hensyn til at du må sitte igjen med penger til nødvendige utgifter. Det handler ikke om at du skal presses helt i bunn, men at det skal trekkes et beløp som er mulig å leve med over tid.

Hvor mye du kan trekkes, vil blant annet avhenge av:

  • hvor høy utbetalingen er
  • om du har forsørgeransvar
  • bo- og boutgifter
  • andre nødvendige utgifter som kan være relevante i vurderingen
  • hvilke satser som legges til grunn for livsopphold

For mange er det nyttig å kjenne til livsoppholdssatsene som ofte brukes som utgangspunkt i vurderingen. Du finner en samlet oversikt over livsoppholdssatser.

Hva kan normalt ikke trekkes, eller skal skjermes?

Selv om sykepenger kan være trekkgrunnlag, finnes det rammer. Utleggstrekk skal ikke settes slik at du sitter igjen uten det som regnes som nødvendig til livsopphold og rimelige boutgifter. Det betyr at det alltid må være en “bunn” igjen som skal dekke vanlige levekostnader.

I tillegg er det viktig å skille mellom to ting:

  • Om det kan trekkes i inntekten din (sykepenger kan ofte inngå)
  • Hvor mye som kan trekkes (skal ta hensyn til livsopphold og nødvendige utgifter)

En typisk feil er å se på trekket som en fast sum som aldri skal endres. I virkeligheten er det vanlig at trekket justeres når inntekten endrer seg, eller når livssituasjonen endrer seg.

Trekk i feriepenger og trekk i sykepenger: hvorfor oppleves det ulikt?

Reglene bygger på de samme prinsippene, men feriepenger kommer ofte som en større engangsutbetaling. Det gjør at trekket kan oppleves mer dramatisk når feriepengene utbetales, selv om logikken i bunn er den samme.

Ved sykepenger er utbetalingen gjerne løpende. Da føles trekket ofte mer stabilt, men det kan likevel variere hvis NAV betaler i ulike intervaller, eller hvis du får etterbetalinger. En etterbetaling kan for eksempel gjøre at trekket blir høyere i én utbetaling, og mer normalt i neste.

Overgangen fra arbeidsgiver til NAV: der kan det oppstå et midlertidig stopp

De første 16 dagene av en sykefraværsperiode er det vanligvis arbeidsgiver som betaler. Etter det kan NAV overta utbetalingen, enten ved at arbeidsgiver forskutterer og får refusjon, eller ved at NAV betaler direkte.

Hvis du har utleggstrekk på lønn, er arbeidsgiver vant til å trekke hver måned. Når NAV plutselig blir utbetaler, må trekket også “flytte seg” dit. I praksis betyr det at namsmyndighetene må få med seg at utbetaler er endret, og at trekkmeldingen må treffe NAV.

Hvis dette ikke skjer med én gang, kan du oppleve at trekket uteblir i en kort periode. Noen kan faktisk være “heldige” og slippe ett trekk eller to før systemet fanger opp endringen og trekket settes i gang igjen hos NAV.

Det er likevel viktig å forstå hva dette egentlig betyr: Det er sjelden en varig endring eller en “fri” periode. Det er som regel bare en forsinkelse i informasjonsflyten.

Kan du få problemer hvis trekket uteblir en periode?

Det kommer an på situasjonen, men det er lurt å være realistisk. Hvis du slipper trekk en kort periode fordi overgangen ikke er fanget opp, kan det føles som en lettelse der og da. Samtidig kan det gi et etterslep, og du kan oppleve at trekket blir justert senere for å hente inn det som ikke ble trukket.

For noen kan det også gi en falsk trygghet, der man tror trekket er avsluttet, og så kommer det tilbake igjen plutselig. Det er ofte da man får den største økonomiske smellfølelsen, fordi man har rukket å disponere pengene som om de var “frie”.

Hvis du vet at NAV skal overta utbetalingen og du er avhengig av forutsigbarhet, kan det derfor være smart å planlegge som om trekket fortsetter, selv om du ser at det ikke ble trukket i første NAV-utbetaling.

Typiske årsaker til at trekket blir annerledes når du er sykmeldt

Det er flere vanlige forklaringer på at trekket endrer seg, og de fleste handler om endret inntekt og endret utbetaler:

  • Inntekten blir lavere: Sykepenger kan være lavere enn lønn i enkelte tilfeller, og da kan trekket bli redusert.
  • Utbetalingen blir ujevn: Etterbetalinger eller delutbetalinger kan gi variasjon.
  • Trekkflyt mellom arbeidsgiver og NAV: Trekket må i praksis treffe riktig utbetaler.
  • Endringer i livssituasjon: Barn, samlivsbrudd, flytting, høyere boutgifter eller andre endringer kan påvirke vurderingen av livsopphold.

Det er også vanlig at folk først oppdager at trekket er feil eller mangler når de ser nettobeløpet på konto. Da blir det fort en jakt på “hvem som har gjort feil”, mens det egentlig handler om at trekkmeldingen ikke har fulgt utbetalerbyttet fort nok.

Hva bør du gjøre hvis du mener trekket er feil?

Hvis du mener trekket er for høyt, eller at du ikke sitter igjen med nok til nødvendige utgifter, er det viktig å ta det på alvor. Utleggstrekk skal ikke settes slik at du ikke har penger til å leve. Samtidig er det sjelden lurt å vente lenge, fordi økonomien ofte blir vanskeligere jo mer tid som går.

Det kan være smart å samle det grunnlaget du har før du tar kontakt, for eksempel:

  • siste lønnsslipp før sykmelding
  • utbetalingsoversikt for sykepenger
  • husleie/boliglån og andre faste utgifter
  • informasjon om forsørgeransvar

Hvis trekket plutselig forsvinner helt ved overgang til NAV, kan det også være lurt å være oppmerksom på at dette ofte er midlertidig. Noen velger å sette av det de “slapp å trekke” på en bufferkonto, nettopp for å unngå at et senere trekk skaper trøbbel i en allerede sårbar periode.

En praktisk måte å tenke på utleggstrekk når du blir sykmeldt

Det er lett å bli stresset når inntekten endrer seg og du samtidig har trekk. Mange får en følelse av at alt blir uoversiktlig på en gang. En mer nyttig måte å se det på, er å dele det i to spørsmål:

  • Hvem utbetaler pengene akkurat nå – arbeidsgiver eller NAV?
  • Er trekket tilpasset den inntekten du faktisk har nå, slik at du sitter igjen med nok til livsopphold?

Hvis du har kontroll på de to punktene, faller mye på plass. Da er det lettere å forstå hvorfor trekket kan endre seg litt i overgangen, hvorfor det kan komme en justering etter en etterbetaling, og hvorfor noen opplever et kort opphold før trekket fanges opp igjen.

For mange handler det til slutt mest om forutsigbarhet: å vite at trekket ikke “tar mer enn det skal”, men heller ikke å bli overrasket den måneden trekket plutselig kommer tilbake etter en periode uten. Når du vet at overgangen fra arbeidsgiver til NAV kan gi et kort hakk, blir det lettere å planlegge økonomien gjennom sykefraværet uten å føle at du må gjette deg frem.